Jeg leste for en tid siden om et eksperiment utført av en student av Robert Rosenthal, en amerikansk psykolog. I to grupper med elever og lærere ble elevenes evner presentert på ulike måter. I den ene gruppen fikk lærerne informasjon om at elevene var genier, i den andre at de var gjennomsnittlige. Studenter, som ble presentert for lærerne som genier besto eksamen bedre. Jeg kjenner ikke detaljene i dette eksperimentet og hva som førte til et slikt resultat, men kanskje det var holdningene til lærerne. Dermed behandlet de elevene i henhold til de merkelappene som de tidligere hadde satt på dem.
Et annet kjent eksperiment utført av Robert Rosenthal og forskeren Lenore F. Jacobson forteller oss om dette. Det gjaldt virkningen av sosiale forventninger av oppførselen til folk de refererte til. Rosenthal med nevnte Lenore F. Jacobson gjennomførte en serie intelligenstester (IQ tester) blant studenter som startet sin utdanning. Etter testene indikerte Rosenthal ovenfor lærerne de elevene som skåret høyest, noe som førte til antakelsen om at de skulle oppnå svært gode resultater i skoleåret. Gjentatte tester et år senere bekreftet disse antakelsene, disse elevene forbedret sine IQ-testresultater.
Essensen i dette eksperimentet var imidlertid at Rosenthal villedet lærerne, fordi han etter slutten av den første prøveserien pekte ut tilfeldig utvalgte elever for lærerne. Både de som oppnådde høye og gjennomsnittlige resultater. I følge Rosenthals antakelser begynte lærere å gi mer oppmerksomhet og interesse til disse studentene, som ikke ønsket å skuffe lærernes forventninger. De begynte å ta egen læring mer på alvor, noe som selvfølgelig ga de forventede resultatene. Denne effekten ble beskrevet av forfatterne av eksperimentet i boken „Pygmalion in the Classroom”.
Disse eksperimentene viser meg en veldig enkel måte å bygge trivsel ved å støtte andre. Fremfor alt forteller det mitt liv om det, som er min lærer og rettesnor. Når noen snakker både veldig generelt og i detalj, prøver jeg å legge merke til hvordan min atferd og mine reaksjoner påvirker mitt velvære. Jeg analyserer mine reaksjoner og mine oppfatninger for å se om de virkelig tjener meg og om de tjener menneskene jeg kommer i kontakt med.
Som du sikkert kan gjette, er ikke denne enkle måten kjent for alle oss som klager, og heller ikke det “helvetet” vi kan falle inn i på grunn av skyld, komplekser som mindreverdighet, skam osv. Det er ofte et resultat av noe, oftest fra påvirkning av miljøet fra barndommen. For det er barndommen som har stor innvirkning på vårt voksne liv. Oppvekstmiljø og sårbarhet former ens person.
Våre erfaringer er hva de er, og de er verken bra eller dårlig. Stol på livet. Livet vet hva det gjør, og våre opplevelser er midlertidig og kanskje tjener de oss i noen grad. Vi kan ikke dømme livet.
Selv om vi vet mye om noen mennesker, så kan det fortsatt være mye vi ikke vet. Du møter en person i trettiårene, du ser dem i det ene øyeblikket, men du vet ikke hva de har vært gjennom. Jeg kan forsikre deg om at menneskelig atferd har sine grunner og som oftest er et resultat av erfaringer fra barndommen. Fra min observasjon er det bare de sårede menneskene som skader andre. Bøddelen og offeret trenger begge kjærlighet for at helbredelse skal kunne finne sted.
I stedenfor for å dømme, sette merkelapper og stigmatisere andre, kan vi støtte hverandre med vennlige tanker, tenke på mennesker vennligere enn det de tenker om seg selv og behandle dem på denne måten.
Ved å handle slik er vi nærmere sannheten, for uansett hvordan vi oppfører oss, hva vi opplever, er vi alle skapt av og med kjærlighet. Livet har en ubetinget verdi, hellig, det er slik jeg føler det. Vi er fulle av krefter og potensialer, noen er fortsatt i dvale mens de venter på et riktig tidspunkt for å våkne, og de som er sårede, sårer andre.
Det spiller imidlertid ingen rolle hvilket nivå og sted disse menneskene befinner seg på, for en vennlig holdning vil ha en meget positiv effekt på ditt velvære. Det er derfor min og din oppgave å ta vare på ditt “kjærlighetstempel”. Hvordan du gjør det er et stort spørsmål, uansett har du størst innflytelse på ditt eget liv og ved å leve det ansvarlig hjelper du hele verden. Du kan også, og jeg oppfordrer deg til å gjøre det, støtte andre om så bare gjennom en vennlig tanke og aksept, gjennom respekt for hvert eneste liv.
Når vi er ansvarlige i våre egne omgivelser hjelper vi alle. Hvis en forelder opplevde traumer i barndommen og ikke gjør noe med det, kan overføre de samme psykiske skadene til sine barn. Hvis han går i terapi eller tar andre skritt som fører til endring, vil han opptre ansvarlig. Vi hjelper andre når vi hjelper oss selv.
Du må ikke nødvendigvis tro på meg, men du kan gjøre dine egne undersøkelser. En dag kan du bruke tid på å klage, å ikke akseptere, å vurdere, å kritisere. Neste dag vier du deg til snille, gode tanker og ord til menneskene du møter. Lytt, ikke døm, aksepter deres valg, deres forskjeller.
Respekter hvert liv du møter og se hvordan du har det, hvor er balansen og hvor er tilværelsens glede og letthet. Fortell meg hvordan du har det.
Gaja Wolf, pedagog av utdannelse, studerer for tiden psykologi og psykotraumatologi. Hun er forfatter av en praktisk guide med oppgaver for ACA „Helbredelse. Bli i stand til å elske” og gratisguiden „ACoA Syndrome” på polsk