Jeg snakker med Katarzyna Ramberg, eier av konsulent- og regnskapsbyrået Novum Økonomi AS – om den arbeidskrevende begynnelsen, historien om en gammel skrivemaskin og den feminine siden av suksessen.
Jeg møter Kasia i Drammen, hvor selskapet hennes holder til. Samtalepartneren min, smilende som alltid, finner tid til en samtale til tross for en travel timeplan.
Kasia, hvordan begynte det norske kapittelet i ditt liv?
Jeg studerte dansk filologi på universitetet i Poznań. Under et utvekslingsopphold ved en folkehøyskole i Danmark møtte jeg min nåværende mann. Etter en tid flyttet vi til Norge.
Hvordan startet du ditt nye liv her?
Det som var absolutt viktigst for meg var å lære norsk. Da jeg kom hit snakket jeg flytende dansk, og det var lett for meg å forstå hva som ble sagt til meg, men alle svarte meg på engelsk fordi de ikke forstå meg. Jeg skjønte raskt at hvis jeg ville bo og jobbe her, måtte jeg lære meg å snakke og skrive norsk ordentlig. Jeg gikk på individuelt tilrettelagt undervisning hos en lærer som var spesielt oppmerksom på forskjellene mellom de to språkene.
Og neste steg?
Jeg var veldig ambisiøs og begynte å lete etter en jobb. Jeg begynte med lederstillinger, etterhvert søkte jeg enklere jobber. Jeg sendte svært mange søknader, men dessverre var resultatene null.
Hvordan følte du deg da?
På den tiden ble entusiasmen og selvfølelsen min dårligere. Jeg ble kanskje kalt inn til ett intervju, som sjef for en klesbutikk, hvor jeg fikk beskjed om at jeg var for godt kvalifisert til stillingen.
Husker du hvordan du fant motivasjon på den tiden? Hadde du noen som støttet deg?
Ja, norsklæreren min var veldig støttende på den tiden. Det var hun som sa til meg da at det en dag måtte komme et gjennombrudd, og at jeg inntil da ikke kunne gi opp. I tillegg hadde jeg en sterk økonomisk motivasjon og det hjalp meg mye. På den tiden var mannen min på siviltjeneste, og inntekten hans var, for å være ærlig, minimal. Etter mange søknader, og ingen svar, bestemte jeg meg for at jeg måtte endre metode.
Hvor lenge sendte du ut søknader og CV-er før du begynte å bli bekymret?
Akkurat nå står jeg midt i et flyttelass, og jeg fant faktisk en del av dokumentene mine fra den tiden, etter det jeg husker var det etter omtrent 150 sendte søknader. Da satte jeg selv inn en annonse i avisen som fortalte hvilke språk jeg kunne og at jeg var ute etter en kontorjobb. Det var én person som drev vikarbyrå som søkte etter nye ansatte. Hun likte veldig godt språkkunnskapene mine, men lurte på om jeg kunne skrive på maskin etter såkalt ”touchmetode”. Etter at man har sendt så mange CV-er uten respons blir man ganske desperat. Så da svarte jeg selvfølgelig ja!
Kunne du?
Ikke i det hele tatt! Jeg hadde aldri skrevet på maskin i hele mitt liv. Jeg husker at vi lånte en skrivemaskin av bestefaren til mannen min, kjøpte en skolebok, og at jeg satt åtte timer om dagen i en uke og lærte å skrive på den. Jeg øvde og øvde, og ba hver dag om at sjefen fra vikarbyrået ikke skulle ringe med et jobbtilbud før jeg var utlært. Etter en tid tok hun imidlertid kontakt og ga meg tilbudt om en vikariat i Kongsberg kommune, som kontorassistent. I de dagene brukte ikke saksbehandlere pc til å skrive saker, de tok faktisk opptak av alt på bånd, og assistentene fikk jobben med å transkribere og renskrive teksten. Alt gikk rimelig bra, helt frem til jeg fikk en kassett spilt inn på bergensdialekt – som var fullstendig uforståelig for meg. Jeg trodde karrieren min ville være over på én dag. Saksbehandleren viste seg imidlertidig å være forståelsesfull! Etter en tid ble jeg overført til en stilling hvor oppgavene mine også inkluderte å svare på telefoner. Det var dessverre enda verre der. Denne perioden var veldig stressende, men jeg klarte det. Skriveferdighetene er nyttig den dag i dag.
Men dette er ikke slutten på dine arbeidserfaringer…
Nei, senere kom det en periode da det kom mange flyktninger til Norge og Flyktningetjenesten ble etablert i Konsgberg kommune. Jeg jobbet der under Bosnia-krigen. Senere begynte jeg å jobbe i en større, tilsvarende avdeling i Drammen. Kommunen bestemte seg for å opprette et såkalt Introduksjonssenter, hvor nyankomne flyktninger skulle få et helhetlig tilbud. Der ble jeg avdelingsleder og hadde en fantastisk sjef. Etter min erfaring ser jeg hvor viktig det er å møte hyggelige og flinke mennesker som støtter deg, og som du kan lære mye av.
Hva var viktig for deg da og hva var nyttig for deg?
Det var kontakt med mennesker og et ønske om å lære mer. Underveis tok jeg forskjellige korte og lengre kurs og studier. På denne måten lærte jeg hvordan ulike prosesser og systemer fungerer i Norge, og det gjorde at jeg følte meg mye mer trygg. Det er én av måte å integrere seg på. Jeg trengte etterhvert ikke å sammenligne Polen og Norge lenger, jeg følte meg mer som en del av det som skjer her.
Hvordan var omstendighetene når du startet din bedrift?
Jeg grunnla firmaet mitt sammen med en kollega, mens jeg fortsatt jobbet i Drammen på Introduksjonssenteret. Det var stort behov for arbeidskraft i Norge på den tiden – starten av 2000- tallet – og reglene ble endret. Vi startet et bemanningsforetak. Det var masse utfordringer, en opplevelse som var krevende og spennende, men jeg ville ikke ha gjort det igjen. Etterhvert begynte jeg å jobbe med forretnings- og regnskapsrådgivning for selskaper som opererer i Norge gjennom Novum Økonomi AS.
Så du har ikke hatt erfaring med å flytte firma fra Polen til Norge, men du er i et forretningsmiljø. Hva tenker du – er det å etablere egen bedrift i Norge vanskeligere ? Hva sier dine kunder?
Vi har både kunder som etablerer virksomheten sin her uten erfaring fra Polen, og kunder som har drevet virksomhet i Polen i mange år, og nå ønsker å starte opp i Norge. De forteller oss at norske offentlige institusjoner generelt viser en positiv innstilling til nye næringsdrivende. Du kan få mye hjelp, spesielt i den innledende fasen. Å etablere et selskap er forholdsvis enkelt, forutsatt at du som gründer følger allment aksepterte standarder og driftsprosesser. For eksempel – at du ikke umiddelbart er aggressiv og krevende mot alt og alle rundt deg. Et annet pluss er hvis du har erfaring med å gjøre forretninger i Polen. Riktignok er det umulig å overføre (kopiere) reglene i sin helhet fra et annet land, men selve erfaringen hjelper absolutt.
Vi ønsker de som klarer seg bra lykke til videre. Kjenner du igjen fellesnevneren til de som til tross for ekstremt interessante planer ikke klarte å starte en bedrift?
Ja, dessverre ser vi ganske ofte at det mangler forståelse for prosesser man må gjennom for å ordne alle formaliteter som er nødvendig. Det viser seg at disse tar mye lengre tid enn man har trodd. Visse økonomiske forpliktelser er gjort, og de blir umulige å oppfylle når det viser seg at det er nødvendig med ytterligere attester eller godkjenninger for å starte en virksomhet – som man ikke var kjent med. Dette forårsaker et ekstra stressmoment da det fører til betydelige forsinkelser eller stans i prosjektet.
LES OGSÅ: Prosjekt K – hva gjør ambisiøse polske kvinner i Norge?
Nåværende øyeblikk i ditt profesjonelle liv – er det avslutning eller bare en ny fase?
Absolutt en fase, ellers ville det vært kjedelig. Og det er nok av utfordringer: Covid eller krigen i Ukraina, og alle som driver firmaer vet at man hele tiden tenke nytt, og tilpasse deg det stadig utviklende markedet. Noen bransjer går tilbake, mens andre vokser. Det er viktig å stå på flere bein, men det er også veldig viktig hvem du jobber med, for eksempel ansatte du kan stole på og lære av.
Du startet Prosjekt-K sammen med Sylwia Niklas, du samarbeider og møter kvinner som har startet eller planlegger å starte egen bedrift. De har styrken og viljen til å vokse. Ser du endringer i muligheter for kvinner sammenlignet med tiden da du startet virksomheten din?
Etter min mening er det enda enklere nå fordi man, spesielt i Norge, legger stor vekt på likestilling. Når man følger med i media, vil man lett merke at mange toppverv innehas av kvinner, spesielt i den forrige regjeringen, og at det har positiv effekt for flere. Ingen er lenger overrasket over at selskaper drives av en kvinne og med suksess.
Hva er i så fall, etter din mening, det største problemet for kvinner som ønsker å etablere egen virksomhet her?
Jeg tror mange sliter med lav selvtillit. Jeg tror de ville klare seg mye bedre hvis de tok litt mer risiko, trodde mer på sine evner. Jeg har ofte sett at bak mange av mennene som driver forretninger står det en kvinne som klarer seg utmerket, bare at hun selv knapt er synlig. En av grunnene til å starte Prosjekt-K var å oppmuntre kvinner til å komme ut av skyggen og finne muligheter for seg selv, for å kunne vise og utvikle sitt potensiale. De burde ta en sjanse og handle, fordi de uten tvil lykkes når de først begynner å tro på seg selv. Svært ofte, når man etablerer selskaper, er menn preget av mangel på tvil i sine evner, mens kvinner ser etter alle mulige problemer som de potensielt vil måtte møte og raskt begynner å tvile på ideen med hele foretaket.
Så hvordan kan kvinner vise sin styrke ?
Jeg tror at når de først bestemmer seg for å handle, handler de systematisk og fornuftig. Noen menn, som starter firma, leaser fire biler, ofte uten å ha oversikt over den økonomiske situasjonen i det hele tatt. Kvinner bruker ikke penger før de har de. Det er vanskeligere for kvinner å tro på seg selv og starte opp, men det er lettere for dem å håndtere reelle problemer. De har en tendens til å tvile på seg selv og tenke for mye på motgang, men de står sterkere når faktiske problemer oppstår. Vi ser ofte kvinner som kommer til Norge og får mulighet til å endrer sitt liv, interesser, og oppnår suksess i en bransje de ikke har erfaring med fra før.
Hva er grunnen til suksess da?
Kanskje det at de starter fra begynnelsen, at de ser en mulighet for noe de har tenkt før på men ikke har trodd på at var mulig å gjennomføre. Og plutselig begynner å tenke „hvorfor ikke” og de begynner å handle. De benytter seg ofte av opplærings- og omskoleringsmuligheter i Norge, og dette blir en viktig del av senere suksess. Generelt er det greit å være klar over at uansett alder kan følge sin yrkeskarriere, endre planer, starte på nytt i interessante bransjer og gjøre det bra. Jeg har aldri hørt noen norske kvinner si at, «i denne alderen er det ikke passende for meg lenger», eller at det er for sent for en ny idé for sitt eget liv. Da jeg og min kollega startet opp vår virksomhet – bemmaningsforetaket – hadde vi absolutt ingen anelse om hvordan vi skulle gjøre det, men vi hadde en plan og visste at vi måtte lære alt.
Vi snakket om å oppnå mål og suksesser, er det noe du angrer på?
Jeg startet virksomheten min relativt sent, og nå som jeg tenker på det, ville jeg nok ha bestemt meg for å gjøre det enda tidligere. I begynnelsen av min profesjonelle karriere hadde jeg ingen plan om å starte firma. Det var positivt at jeg etter hvert ble motivert til det – ellers vet man ikke hva som hadde skjedd. Kanskje jeg hadde bare fortsatt i min gamle jobb eller fått suksess på en annen måte – for eksempel fått en annen høyere stilling.
Kan du nevne en person, ikke nødvendigvis en kvinne, som du kan si var din mentor?
Ja, det var sjefen min jeg jobbet med i Drammen kommune. Hun var fantastisk. Nå, i ettertid, kan jeg se at selv om jeg ikke likte alle beslutningene hun tok den gangen, ville jeg nok faktisk ha gjort akkurat det samme hvis det var meg.
Er det snakk om beslutninger av forretningsmessig karakter eller beslutninger som angikk mennesker?
De angikk mennesker, men handlet også et generelt syn på situasjonen. Da jeg jobbet som sjef i kommunen og startet firma, hadde jeg i praksis to stillinger i ett år. På et tidspunkt ba jeg sjefen min om 50 % ulønnet permisjon, noe hun avslo. Jeg var lei meg da, men hvis noen i dag hadde spurt meg om å gjøre noe lignende, ville jeg gjort det samme.
Hvis vi kan stoppe opp et øyeblikk og snakke om kvinners følelser. Hjelper eller hindrer følelser oss i næringslivet?
Jeg tror de hjelper. Den menneskelige tilnærmingen til mange ting blir mer og mer verdsatt. Når du snakker med kunder og ikke fungerer som en automat, men du introduserer et menneskelig element i forholdet, hjelper det definitivt.
Vi snakket om hva man kan lære av hverandre i arbeidstaker-arbeidsgiverforhold. Kasia, du grunnla sammen med Sylwia Niklas Prosjekt-K – foreningen Polske businesskvinner i Norge. Deler du din erfaring med mange kvinner, eller lærer du også noe av dem?
Absolutt, en ting jeg har lært av av dem er en ny tilnærming og et annet perspektiv på enkelte ting.
Et eksempel er folk som starter egen bedrift. Jeg skulle imidlertid ønske at vi fikk flere medlemmer
som vi fikk mulighet til å utveksle erfaringer med – man møter mange utfordringer som
næringsdrivende og det er flott å kunne diskutere disse med likesinnede.
Kan kvinner i næringslivet gi hverandre råd, motivere hverandre, eller er vi bedre i å konkurrere med hverandre?
Vi liker og vi kan gi hverandre råd, men noen ganger er det vanskelig å snakke åpent om feilene våre. Et av elementene i erfaringsutveksling er viljen og evnen til å lytte. Det er lettere å lære av noen som har gjort feil og vurderer situasjonen i ettertid. Det er en stor barriere at ikke alle kan og vil snakke om sine feil. Ofte ønsker man ikke å bli oppfattet som en person som ikke har klart seg eller ikke vet noe.
Vi skal snakke om hvordan kvinner klarer seg i næringslivet på Konferansen i regi av Prosjekt-K, som finner sted 22. april i år. i Oslo. Kasia, du har vært vellykket i en verden av forretningsforbindelser i mange år. Hva motiverer deg til å delta på dette arrangementet?
Det viktigste for meg er muligheten til å møte medlemmene i Prosjekt-K, og muligheten til å få nye kontakter og utvide nettverket er uvurderlig. I tillegg er det jo noen fantastiske foredragsholderne som takket ja til å delta på konferansen, jeg tror de vil gi oss alle utrolig inspirasjon og energi. Selv om de tar for seg temaer du har hørt om før, kan du alltid finne noe som passer akkurat for deg, som er bra å bruke i ditt personlige eller profesjonelle liv.
Jeg hører ofte om tvil om jeg skal delta i konferansen, fordi det ser ut til at det eneste temaet er business. Hva vil være interessant på konferansen for en person som ikke har et firma og som ikke planlegger å sette opp et firma med det første?
For det første handler ikke alle presentasjonene om det å drive virksomhet. Det skal for eksempel snakkes om kvinners intuisjon, om hva ambisiøse polske kvinner gjør i Norge. Jentene vil fortelle om sine erfaringer, ikke nødvendigvis med å etablere og drive en bedrift. De skal snakke om hvilke jobber de har, hvordan de fikk dem og hvilke muligheter de har for utvikling. Uavhengig av størrelsen på bedriften du jobber for, eller om du tenker på å starte ditt eget firma, er kontakter veldig viktige, muligheten for å sette i gang tankeprosessen angående karrieren, åpne deg for nye impulser. Av erfaring kan jeg si at det virkelig er gull verdt.
Og hvordan bruker Kasia Ramberg fritiden?
I de siste årene har jeg og mannen min reise en del med en campingvogn. Den første turen gikk til England, hvor vi besøkte mange walisiske landsbyer. Det var en fantastisk tid. I fjor besøkte vi Finland, og det var også fantastisk.
Jeg vet at du elsker å lese bøker, kan du anbefale meg noe som har interessert deg spesielt i det siste?
Selvfølgelig! (Kasia har tre bøker liggende på kontorpulten, som jeg absolutt vil lese på hennes
anbefaling): „Den polske moren” av Anne Applebaum, „Dobbel espresso” av Adam Ringer og „Fisken
på disken» av Anita Krohn Traaseth.