Til tross for sitt fransk-klingende navn var Frèdèric Chopin polsk. Han ble født av Nicolas og Tekla Justyna Chopin i i Żelazowa Wola, en liten landsby utenfor Warszawa. Hans far var fransk statsborger og ble etter hvert en polsk statsborger.
Den nyfødte fikk navnet Fryderyk Franciszek Chopin, da han ble født og døpt i 1810. Chopin døde meget ung den 17. oktober 1849 i Paris, 39 år gammel. Den offisielle dødsårsaken var tuberkulose som dessverre var en vanlig dødsårsak på den tiden.
Chopins musikalske talenter ble tidlig oppdaget og han ble regnet som et vidunderbarn. Så tidlig som i en alder av syv år (1817) komponerte han de første polonesene i B-dur og G-moll. Fra 1822 fikk han privatundervisning i musikkteori og komposisjon. Chopin tok middelskoleeksamen i 1826 og studerte deretter ved konservatoriet. Han fulgte også forelesninger ved universitetet.
20 år gammel reiste Chopin til Wien. Selv om han lengtet hjem, gjorde den påfølgende undertrykkelsen av Russland det vanskelig å returnere tilbake til Warszawa. Faren advarte han mot å komme tilbake og mente han bedre kunne tjene fedrelandet med sin kunst enn med gevær. Sine kvaler til tross valgte Chopin å reise til Paris der han levde mesteparten av sitt liv.
Avskjeden med hjemlandet var tung å bære for Chopin som hele livet var en ihuga Polen-patriot; «mer polsk enn Polen» som en venn senere skrev. Selv om han var en stor Polen-patriot, brukte han den franske versjonen av sitt navn, som han er mest kjent under.
I Paris kom Chopins inntekter fra konserter han ga. Inntektene var allikevel ikke større enn at de berget ham så vidt økonomisk, fordi han på den tiden ikke var kjent nok. En innflytelsesrik venn hjalp Chopin slik at han fikk holde en konsert hos familien Rothschild (en tysk-jødisk familie og en av Europas mest betydelige bankierer på den tiden). Konserten skapte stor begeistring blant gjestene og han fikk etter hvert mange nye og spesielt kvinnelige pianoelever fra hele Europa.
Chopin er en av de mest innflytelsesrike og populære klaverkomponistene fra 1800-tallet. I Polen anses han som den som har betydd mest for landets musikkhistorie. Han skrev nesten utelukkende for piano solo og er kalt pianistenes komponist. Chopin var en virtuos pianist som gjennom sin musikk først og fremst uttrykte poesi, følelse, dybde og nyanser. Mer enn 230 av hans verker, som etyder, preludier, nokturner, masurkaer, poloneser og valser med mer er bevart.
Flere kjente komponister, som Wolfgang Amadeus Mozart (1756 – 91), Franz Schubert (1797 – 1828) og Felix Mendelssohn (1809 – 47), rakk heller ikke å fylle 40 år. Disse døde imidlertid ganske plutselig og uventet, mens Chopin var ved dårlig helse det meste av sitt voksne liv.
1836 møtte han forfatteren Aurore Dudevant (1804 – 76), bedre kjent som George Sand. kjærlighetsforholdet deres dominerte livet hans de neste ni årene. I november 1838 dro han sammen med henne til Valldemossa på Mallorca for å unnslippe vinteren. Chopin var stadig plaget med feber og konstant hoste.
Til tross for dette var han produktiv. De 24 preludiene, ble skrevet under oppholdet på Mallorca. Legene han konsulterte der, mente han hadde tuberkulose. Dette resulterte i at lokalbefolkningen unngikk ham av frykt for smitte. George Sand måtte betale for brenning av møblene da de forlot Valldemossa. I februar 1839 dro de tilbake til fastlandet og tilbrakte en tid på George Sands landsted Nohant, men flyttet tilbake til Paris i løpet av høsten. Fra 1840 Chopins ble helsetilstand forverret. Han ble beskrevet som blek, tynn og sykelig.
Chopin hadde flere perioder med depresjoner. Han ga uttrykk for desperasjon, håpløshet, apati og søvnløshet under oppholdet i Wien i 1830 – 31, sannsynligvis som en reaksjon på opprøret i Polen og hans kvaler med hensyn til å flytte til Frankrike.
November-opprøret og eksilet fra hjemlandet rørte opp under nasjonalistiske følelser i Chopin, som ble mer opptatt av tradisjonelle, polske danseformer som polonese og særlig masurka. Selv om musikken hans ikke hadde et bestemt nasjonalistisk program eller tekst, vart han et ikon for de undertrykte polakkene og modell for senere nasjonalromantiske komponister, slik som blant annet Edvard Grieg.
I Paris møtte han familien Wodziński. De var gamle venner fra Warszawa som Chopin hadde forlatt Polen. Datteren Maria hadde han møtt fem år tidligere, og han forelsket seg i den sjarmerende, kunstneriske og intelligente jenta som nå var blitt seksten år. Året etter, i september 1836 fridde Chopin til Maria. Hun aksepterte, og moren ga sin godkjenning. Men på grunn av Marias lave alder og Chopins vaklende helse – vinteren 1835/36 var han så syk at det gikk rykter i Warszawa om at han var død – ble bryllupet utsatt på ubestemt dato. I 1837 reiste familien Wodziński tilbake til Polen uten å gi Chopin beskjed om det, og forlovelsen rant ut i sanden.
Vinteren 1847 opplevde han en bedre periode. Selv om han fremdeles var kortpustet og slapp, var han bestemt på å reise til London. Der hadde han håpet å gi en serie med konserter, men ble sengeliggende store deler av tiden.
I 1847 førte familieintriger til at forholdet til Sand vart avslutta, og etter dette slutta Chopin nesten heilt å komponere. Flukta fra februarrevolusjonen i 1848 gav han et påskudd til å reise på et lengre besøk til Storbritannia, der han òg gav noen få konserter. Men i november var han så syk av tæring at han reiste heim til Paris. I april 1848 følte han seg imidlertid frisk nok til å reise til Skottland etter invitasjon fra Jane Stirling (1804 – 59). Hun var en tidligere elev som hadde tatt seg av Chopin etter bruddet med George Sand. Han klarte å gjennomføre noen konserter i Edinburgh, Manchester og Glasgow, men var for det meste så utmattet at han måtte bæres opp til sitt soverom. Tilbake i London ble han igjen sengeliggende med feber, hoste og kvelningsfornemmelser. Han bestemte seg derfor for å reise tilbake til Paris 19. november.
I begynnelsen av oktober 1849 forverret situasjonen seg ytterligere. Chopin var ikke lenger i stand til å sitte oppreist, og han var så svak at han snakket med hviskestemme. I perioder var han bevisstløs. Han fikk besøk av søsteren Ludwika, og til henne ga han uttrykk for ønsket om at hjertet skulle fraktes til Warszawa etter hans død og at Mozarts Requiem i d-moll skulle oppføres i begravelsen. Chopin døde klokken 2 om morgenen 17. oktober 1849 etter å ha vært bevisstløs et døgn. Han ble gravlagt på Père-Lachaise. Hjertet hans ble, slik han ønsket, smuglet hjem til Polen, der det nå hviler i Den hellige korskirken i Kraków.
Frèdèric Chopinan var ingen pianist for de store konsertsaler og foretrakk små salonger. Hans anslag på tangentene kunne mangle kraft, og han hadde en forkjærlighet for korte komposisjoner. Mange komponister beundret og fant inspirasjon i Chopins musikk. Vi kan også la oss inspirere av en komponist og virtuos pianist som på tross av betydelig sykdom og lidelse gjennom det meste av sitt korte liv var så arbeidsom og produserte så fantastiske pianostykker.