Kjemper og gir håp. Aleksandra Czech-Havnerås, vinneren av Stockmanns Hammer-prisen.
Stockmanns Hammer-prisen tildeles personer som reagerer på urettferdighet og overgrep i arbeidslivet, kjemper for likestilling og motsetter seg brudd på arbeidstakernes rettigheter. Det er alltid gledelig å se folk lykkes, men det gleder spesielt når det er polakker som oppnår slike suksesser.
Jeg møtte Aleksandra Czech-Havnerås, daglig leder for krisehjelp ved Frelsesarmeens Migrasjonssenter i Oslo og vinner av Stockmanns Hammer-prisen, for første gang for noen år siden da hun sammen med Frelsesarmeen arrangerte et møte for polakker i anledning 100-årsjubileet for Polens uavhengighet.
Jeg møtte henne igjen etter over fem år siden for å gratulere henne med prisen og for å snakke om utfordringene i arbeidet.
Aleksandra begynte sin reise i Frelsesarmeen som miljøterapeut og har nylig tatt over som daglig leder for Migrasjonssenteret. Hennes hovedmål er å bekjempe utnyttelse og svindel i arbeidslivet. Hvordan er Aleksandra? Først og fremst svært karismatisk, bestemt og tydelig. I tillegg har hun enorm kunnskap, besluttsomhet og en stor mengde empati. Hennes arbeid handler ikke bare om å utføre konkrete, daglige oppgaver, men det er først og fremst en misjon. Hun sier at hun ikke kunne hatt samvittighet til å nekte å hjelpe til noen som er blitt svindlet og forlatt uten midler til å leve for. Derfor bruker Aleksandra ofte mye av sin private tid på saker og hjelp til andre. Mange ganger blir hun værende på kontoret etter arbeidstid for å kjempe for de som er oversett og utnyttet.
– Arbeidslivskriminalitet, ofte kalt A-krim, er handlinger som bryter med norske lover om blant annet lønn, skatt, sikkerhet og avgifter. A-krim er arbeidsrelaterte forbrytelser og brudd på arbeidsmiljøloven – forklarer Aleksandra.
Det vanligste lovbruddet som blir gransket, er forsøk på å unngå å betale lønn til arbeidstakere. Prisvinneren nevner en svært viktig endring som har skjedd i den norske arbeidsmiljøloven.
Tidligere hadde arbeidsgiveren en måned på å utarbeide en arbeidskontrakt, noe som ofte åpnet for å utnytte et smutthull i lovverket og skaffe seg gratis arbeidskraft. Den nye loven sikrer at en person som begynner å jobbe, får en arbeidskontrakt innen en uke etter oppstart. Endringen trer i kraft tidlig i juli i år.
– Bedrifter bruker ofte forsinkelser for å unngå ansvar, legger skylden på arbeidstakeren eller setter bedriften i konkurs for å unngå å betale ut lønninger – understreker Aleksandra.
Hennes engasjement har sin pris. Aleksandra har måttet bytte telefonnummer flere ganger, hun har blitt forsøkt truet og skremt, men ingenting har stoppet henne fra å kjempe mot urettferdighet og brudd på arbeidsretten. Til tross for noen ubehagelige situasjoner, innrømmer hun at hun føler seg trygg og nekter å la seg skremme.
Arbeidsinnvandrere som ikke kan språket, og derfor heller ikke kjenner reglene, er enkle ofre for uærlige arbeidsgivere. Takket være Aleksandras arbeid øker bevisstheten om at diskriminering og utnyttelse aldri vil bli tolerert, og at alle arbeidstakere har like rettigheter, uavhengig av utdanning, erfaring eller opprinnelse.
Dessverre ser vi også en trend der polske selskaper som opererer i Norge utnytter våre landsmenn.
Lederen for Frelsesarmeens Migrasjonssenter mener at det fortsatt er mye som må endres i norsk arbeidsrett. Bak hver prosedyre for å få tilbake ubetalt lønn, ligger menneskelig tragedie, fattigdom, frustrasjon og håpløshet. Det er ikke rart, for kostnadene ved å gå til retten kan være ganske store. Heldigvis har vi vår spesialist på håpløse og vanskelige saker. Som hun selv sa: Noen må bli forbanna på vegne av disse menneskene.
Prosessen med å få tilbake ubetalte lønninger kan være lang og krevende, men den gir resultater. Ifølge data fra Aleksandra er rundt 95 prosent av sakene blitt løst til fordel for de svindlete arbeidstakerne.
Da jeg spurte om hennes planer for fremtiden, svarte hun at hennes store lidenskap er A-krim, og det er det hun ønsker å jobbe videre med.