Norskinnlæringsprosessen er en lang prosess, og den utvikler seg gjennom flere ulike faser. Har du tenkt på hvordan disse ulike fasene kanskje har vært for deg?
Her vil jeg forsøke å gi et bilde av hvordan denne prosessen er for veldig mange av dem som lærer norsk. Fasene varierer naturligvis fra person til person, men jeg tror nok en del vil kunne kjenne seg igjen i denne beskrivelsen av de sju fasene i innlæringsprosessen.
Når man starter med å lære norsk, vil mange oppleve den første fasen som både spennende, morsom og vanskelig på samme tid. For hvert ord man lærer, kan man kjenne en spesiell glede. Man føler ofte mestring når man lager sine første setninger og når man opplever at man forstår noe som blir sagt på norsk. Motivasjonen er gjerne ganske høy i starten. NÅ starter den store, eventyrlige reisen med det norske språket! Man bestemmer seg for at man vil lære språket godt, og man har gjerne gode og fine planer for hvordan man skal studere og jobbe med språket. I begynnelsen klarer man også å følge sitt eget studiemønster og de planene man har satt opp for seg selv. Selv om alle ordene og lydene er forvirrende, så kjenner man ofte at det går fint i starten. Man går videre med godt mot!
I den neste fasen – fase to – kan de første utfordringene melde seg for mange. Da begynner man å legge merke til at det nye språket er stort – og det er veldig mye man skal lære seg. I den første fasen legger man merke til hvert nye ord man lærer, men i denne andre fasen har man ofte mer følelsen av at man ikke klarer å huske de ordene man forsøker å lære. Man legger mer merke til det man glemmer enn til det man lærer … I denne fasen kan det bygge seg opp litt frustrasjon. Man er kanskje nå i slutten av A1-nivået.
Etter en periode i denne andre fasen legger man likevel merke til at noe har skjedd. Nå beveger man seg opp på A2-nivå. Man merker at selv om man gjør mange feil og man glemmer mye, så klarer man å gi uttrykk for mye – og man forstår mer enn det kan man uttrykke selv. Man begynner å skjønne at det å glemme ord og føle at man ikke forstår, er en del av prosessen. Man venner seg til det – og man prøver likevel å forstå og lære nye ord. I A2-fasen får man kanskje et nytt oppsving, og man begynner å merke at ting har skjedd fordi man nå faktisk kan ha en del samtaler med folk, og man kan spørre om ting man vil vite (og forstå svaret). Det begynner å bli gøy igjen med det norske språket!
I den fjerde fasen begynner imidlertid kravene fra samfunnet å melde seg. Man blir klar over hvor viktig det er å komme videre oppover i nivåene. Samfunnet krever dokumentasjon for de kunnskapene man har. Noen steder et det nok med B1-nivå, mens B2-nivået er påkrevd de fleste stedene. B2-nivået virker imidlertid som et fjernt mål, og man begynner å forstå hvor lang veien er fram mot dette nivået. Dette var det vanskelig å forstå i begynnelsen av opplæringen. Nå begynner det å gå opp for en at det er et langt lerret å bleke. Det norske språket er enormt stort, og det er et komplisert språk med mange unntak. Uttalen er vanskelig for mange, og man merker at man blir misforstått. Nå kan noen begynne å miste motet. Flere føler i denne fjerde fasen at man får lyst til å gi opp. Man begynner kanskje å si til seg selv at man er «dum» og at man ikke lærer noen ting, etc. Kanskje begynner folk i ens nære omgivelser nå å forvente at man skal ha klart Norskprøven på B1-nivå – eller til og med B2-nivå. Man har muligens et visst press på seg for å komme inn på en skole eller for å få utdannelsen godkjent, etc. Det blir vanskeligere enn før å være tålmodig, og man er ikke alltid så «nysgjerrig» på språket. Man vil ganske enkelt bare bli ferdig med prøven så raskt som mulig – og «glemme» det norske språket for en stund. Negative tanker kan komme nå, og man er kanskje ikke så snill mot seg selv. Likevel kan det være nettopp i denne fasen at du klarer å få B1-nivå på Norskprøven … Du blir kanskje litt overrasket – og veldig glad. Dermed glemmer du lett frustrasjonen du har følt, og så tenker du at du skal gå videre. Nå starter fase fem …
Denne femte fasen kan være en langt tyngre fase for mange enn det man klarer å forstå på forhånd. Man tenker kanskje at man tross alt klarte å nå B1-nivået «ganske greit» (for frustrasjon glemmes nokså fort når den er over). Dette får en til å tenke at en da skal klare å oppnå B2-nivået på samme måte som man oppnådde B1-nivået. Man klarer å samle nytt mot siden man nå har en dokumentasjon på B1-nivået. I starten studerer man kanskje mer systematisk enn før. Man føler seg motivert og oppmuntret, og man er bestemt på at man skal klare det. Kanskje melder man seg opp til Norskprøven litt tidligere enn man tenkte, men det er med denne tanken i hodet: Jeg kan jo prøve og se hvordan det går … Det skader jo ikke. Kanskje går det bra! Men det går ikke så bra for mange. Man oppnår ikke B2-nivået, men man får fortsatt B1-nivå (og i noen tilfeller får man også A2). Da begynner frustrasjonen å melde seg for mange. Man begynner kanskje å si dette til seg selv: Hvordan i alle dager skal jeg nå B2-nivået? Jeg har jo lest og studert norsk veldig lenge nå. Jeg snakker ganske bra. Jeg forstår det meste, og jeg synes selv jeg kan ganske mye nå (selv om jeg vet at jeg også gjør feil). Men hvilke feil gjør jeg egentlig? Hvordan kan jeg rette opp i dette? Hvorfor er det ingen som retter på meg når jeg snakker feil? Er det sant at jeg er flink til å snakke (for det sier jo ofte nordmenn) – eller sier de det bare for å trøste meg? Er jeg egentlig veldig dårlig til å snakke? Hva kan jeg egentlig? Hvor går veien videre nå? Må jeg fortsatt gå på kurs i lang tid for å klare dette? Kjenner du igjen måten å tenke på? Vel, om du gjør det, så kan du vite et par ting: Du er ikke alene. Du er sammen med veldig mange andre om å tenke akkurat dette. Det er helt normalt å føle det sånn. Målet er faktisk innen rekkevidde. Du kan klare å nå målet. Men hva må du gjøre for å oppnå målet ditt? Svaret er dette: Nå må du begynne å studere norsk systematisk. Enda mer systematisk enn før. Du må lære deg grammatikken (bedre enn du tror). Som regel studerer man grammatikken nokså tilfeldig og usystematisk i starten, men man klarer seg likevel. Men vanligvis har de fleste mange hull i sin grammatiske kunnskap. Man må studere mer. Man må studere språket. Man må lese mer, lytte mer, skrive mer og snakke mer. I tillegg må man gi seg selv enda mer tid. Ja, tid. Du trenger tid for å oppnå B2-nivået. Kanskje trenger du tre år mer enn du tror. Tre år! (sier du kanskje). Ja, noen trenger mange år for å nå dette målet. Slik er virkeligheten. Det er ikke slik for alle, men den er slik for mange.
Når du forstår at du må sette deg ned og jobbe mer systematisk og være en mer aktiv språkbruker, begynner den sjette fasen. Da må du skrive, lytte, lese, stille spørsmål, gå på kurs og være en enda mer aktiv språkbruker enn før. Når du gjør dette, er du i den sjette fasen. Dette er en slitsom fase, men: dette er også en svært spennende fase. Nå begynner du virkelig å forstå mer av språket. Nye dører åpner seg. Ja, hele univers begynner å bevege seg nå. Nå begynner du å se det norske språket og forstå hvor stort (og vakkert) språket er … Det blir mer spennende og ofte også helt annerledes enn før å studere språket i denne fasen. Om du studerer på denne måten i et halvt år (eller mye mer), vil du sannsynligvis få det du ønsker deg på Norskprøven. Du får B2-nivå! Gratulerer!
Etter at man har oppnådd dette målet, er det mange som slutter å jobbe målrettet med språket. Mange tenker nå at man har klart det man ville med språket, og man stopper å gå på kurs. Man klarer seg med det man har, og er fornøyd med de tingene man lærer underveis mens man lever i det norske samfunnet. Likevel er det en liten gruppe som ikke er fornøyd med B2-nivået. De vil gå videre! De vil jobbe mot C1-nivå. Det å jobbe mot C1-nivå, kan være en livslang prosess. Kanskje når man C1-nivået en dag – eller kanskje klarer man rett og slett aldri å komme dit. Men uansett er det for mange ikke poenget, for nå har språkinnlæringsprosessen blitt en annen. I den sjuende fasen har man forstått noe man ikke hadde anelse om i fase en eller to. Man forstår dette: Det er en livslang prosess å lære det norske språket når man lever i Norge. Om man når C1-nivå på en prøve, eller ei, spiller faktisk ikke så stor rolle. Det viktige er å bevege seg mot dette målet og ha det for øyet. Det som er ledestjernen, er at man har lyst til å leve i det norske språket. Man har kanskje til og med forelsket seg i språket, og man har fått evnen til å riktig kose seg med språket. Man fryder seg når man lærer noe nytt, og man innser at det viktige i denne fasen ikke er målet – men selve veien. Man innser for fulle at det å lære det norske språket er en eventyrlig reise. På veien møter man mange hindre. Man blir sliten, trøtt, sur og lei seg. Men likevel reiser man seg opp igjen på nytt – og når man har reist seg, kan man se seg tilbake og si: Jo, jeg har lært noe nytt! Jeg har kommet meg videre. Når man er i den sjuende fasen, kan man dvele ved detaljer man før ikke hadde mulighet til å forstå noe om i det hele tatt. Språket åpner seg. Fortsatt glemmer man ting, men man begynner å se sammenhenger … Man begynner å trekke paralleller og se mønstre på en annen måte enn før. Det norske språket viser seg i all sin underlige skjønnhet. Slik er den sjuende fasen – og ja, det er en vidunderlig fase.
Mitt ønske er at du skal forstå hvilken fase du er i, og at du skal ha det så bra som mulig i den fasen du er i. Ikke vær så streng mot deg selv. Vær snill mot deg selv. Gi deg tid og gode ord. Du ER flink. Du er i den riktige prosessen, men prosessen er ikke alltid slik man trodde den skulle være. Stå på videre! Du går framover – ikke bakover. Se mot målet, men glem ikke: Det skjer fine ting underveis. Språket lever. Det er ikke en «død ting» – men en venn, en levende mekanisme, et mysterium du skal utforske og oppdage. Det er en av livets store, vidunderlige reiser.
Lykke til med de norske språket og de sju ulike fasene! Jeg hjelper deg gjerne i denne prosessen – slik jeg allerede har gjort det i 25 år sammen med mange tusen personer som går på denne fine, vanskelige, viktige veien …
Følg gjerne med på YouTube-kanalen min om det norske språket. Det kommer mange nye videoer hver uke på alle nivåer. Temaene er: grammatikk, vokabular, skriving, uttale, motivasjonshilsener, helsenorsk, akademisk norsk, m.m. Her er kanalen: Lær norsk og spansk med Cecilie – YouTube.
Jeg anbefaler deg også å bli Norsk for deg!-medlem. Da kan du se 600 timer på video, bestille skrivemåned og få alenetid sammen med meg. Her kan du lese mer og bli medlem: Norsk for deg!-portalen – Norsk for deg!
Ta gjerne kontakt med meg om du lurer på noe: cecilie@norskfordeg.no
Hilsen
Cecilie