/ Jakub Ryba
Oversettelse: Sviatlana Kharkevich
I Siedliska, nær Miechów, i mars 1943, tok de tyske okkupantene livet av Wincenty og Lucja Baranek og deres to sønner, Henryk (12 år) og Tadeusz (10 år). Familien Baranek ble drept fordi de holdt flere av mennene Gottfried-familien skjult.
Wincentys fostermor Katarzyna og de jødiske flyktningene som ble funnet på gården deres ble også drept i aksjonen.
Aksjon „Reinhardt”
Natt til 17. mars 1942 startet den kriminelle operasjonen som hadde som mål å utrydde den jødiske befolkningen i Generalguvernementet (GG). I juni samme år kalte tyskerne denne aksjonen for Aksjon «Reinhardt». Aksjonen førte til at de fleste jødene som bodde i GG ble drept på slutten av 1942. Året etter ble de siste fungerende gettoene lagt ned. De få jødene som fortsatt var i live fikk kun bo i arbeidsleirene.
Helt fra starten av andre verdenskrig, hadde utryddelsesmaskineriet som mål å fange opp alle som hadde arisk opphav. Det fikk også konsekvenser for mennesker som ville hjelpe dem.
Forbrytelsen
Takket være fortellinger fra vitner som ble tatt med som dokumentasjonen i etterforskningen, kan vi rekonstruere drapet på familien Baranek. Etterforskningen ble gjennomført på 1970-tallet av distriktskommisjonen i Krakow som undersøkte nazistenes forbrytelser. Basert på de nevnte dokumentene, vet vi at tyskerne som kom til Baraneks gård om morgenen 15. mars 1943. De fleste av disse var medlemmer av Sonderdienst blandt dem var det én gendarm, som ifølge vitner stod bak hele operasjonen.
Ifølge Jan Kania, som var en av innbyggerne i Siedliska «dro en av politimennene til landsbyen for å hente mannfolk». Den lokale ordføreren ble også tvunget til å delta i denne aksjonen. Folk ble samlet på gården til Baranek og beordret av betjente til å delta i menneskejakten.
– Tyskerne beordret oss til å kaste halm ned fra taket på et grisehus – fortalte et av vitnene. Ingen ble imidlertid funnet der.
Søket gikk derfor i en annen retning.
«Vi gikk ned til gården – vitnet Bronislaw Bazior – og på et tidspunkt la en gendarmoffiser merke til at det manglet en del av veggen under taket til grisehuset, og at dette stedet var dekket med planker. Han beordret en av sine underordnede til å fjerne plankene og se inn. Da disse var fjernet, viste det seg at det hadde blitt bygget en ekstra vegg mellom Baranek sitt familiehus og det tilstøtende grisehuset (…)»
Der fant de tyske betjentene et gjemmested for fire menn på ca. 30 år. Disse jødiske flyktningene ble skutt i nærheten av sitt gjemmested.
Etter en stund tok tyskerne Wincenty Baranek og hans kone Lucja med til grisehuset, hvor de også ble skutt. To av sønnene deres, Henryk og Tadeusz, ble også tatt med ditt. De ble beordret til å knele før de ble drept med et skudd i bakhodet, forteller vitnene.
Ikke alle medlemmene i husstanden ble drept denne dagen. Det tyske hjelpepolitiet klarte ikke å finne Wincentys stemor Katarzyna née Kopiec. Hun hadde gjemt seg i et trangt rom mellom veggen og ovnen. Derfor ble det kunngjort overfor landsbyboerne at de hadde 24 timer på seg til å overlevere henne til den tyske posten i Miechów. Hvis ikke dette ble gjort, ville hele landsbyen blitt straffet under kollektivt ansvar ved at flere dusin tilfeldige mennesker som okkupantene valgte ut skulle bli skutt. Ifølge rapportene ble folk også truet med at hele landsbyen ville bli brent ned. Terroriserte innbyggere tok Katarzyna Baranek til det stedet tyskerne hadde angitt.
Flere år etter denne hendelsen, uttalte en av de medvirkende seg slik:
– Selvfølgelig kjørte jeg henne. Vi var tre som kjørte henne, men hestene var mine. Hva skulle vi ellers gjøre? Skulle vi la 40 mennesker bli drept? Gud skal dømme meg, men jeg har ikke dårlig samvittighet. Dette var noe jeg måtte gjøre.
Vi vet ingenting om hva som skjedde med henne etterpå, men vi kan anta at Katarzyna også ble myrdet kort tid etter overlevering.
Likene av de drepte jødene ble begravet i nærheten av grisehuset. Dette var det tyskerne som beordre. De lot familien Baranek bli gravlagt på sognekirkegården i Miechów, men det var forbudt å ha noe form for begravelsesseremoni.
Forbrytelsenes opprinnelse
Krystyna Samsonowska har forsketpå historien rundt dramaet som fant sted i Siedliska i mars 1943. Ifølge henne skjulte Wincenty Baranek den jødiske Gottfried-familien som bestod av far og fire sønner, etter anmodning fra den røde armé-soldat og ansatt ved domstolen i Miechów, Bronislaw Falecki. Han jobbet antakelig med overlevering av falske dokumenter til jøder og med å skaffe dem skjulested. Dette var mest sannsynlig tilfelle med Gottfried-familien. De jødiske mennene var skreddere. Navnene deres kjenner man ikke.
Ifølge Samsonowska er det mulig at Falecki var ansvarlig for hendelsene på gården til Baranek. Etter at han ble arrestert og brutalt avhørt, utlevert han kanskje informasjon om at familien Baranek skjulte jødene. Det kan hende at han på den måten forsøkte å redde sitt eget liv, etter at han hadde blitt torturert under etterforskning og brutt sammen (tidligere ble Falecki angitt av Maria Bochner, som han hadde overlevert falske dokumenter til). På den andre siden kan det ikke utelukkes at menneskejakten ble forårsaket av noen andre.
I 1947-1948 pågikk det en rettssak i tingretten i Krakow, hvor Falecki ble anklaget for å ha samarbeidet med de tyske okkupasjonsmyndighetene. I etterforskningen ble det gitt vitneforklaring av blant annet Jakub Bochner. Han var leder for den jødiske komiteen i Miechow og etterforsket drapet i Siedliska i 1945. Ifølge han kunne ikke Falecki ha noe med hendelsene på Baranek sin gård å gjøre side han ikke visste at familien Baranek skjulte jødene. Interessant nok påpekte Bochner at familien Gottfried ikke var forsiktige nok. De brukte for eksempel støyende symaskiner om natten (dette er noe som også dukker opp i fortellinger fra andre).
Det er verdt å legge til at ikke alle jødene som var skjult på gården til Baranek ble funnet av de tyske politibetjentene. En femte mann var ikke i landsbyen, men vi kjenner ikke hans videre skjebne.
De rettferdige
Vet vi hvorfor familien Baranek bestemte seg for å skjule de jødiske flyktningene? Det er et veldig vanskelig spørsmål å svare på. I Zofia Olas sin artikkel om drapet på familien Baranek, som ble publisert i arbeidet til Wladyslaw Bartoszewski og Zofia Lewinowna – «Den er fra mitt hjemland. Polakker hjelper jøder 1939-1945» – kan vi finne en uttalelse om Wincenty Baranek. Et av vitnene til disse dramatiske hendelsene sier følgende:
Jeg tror ikke han gjorde det på grunn av mot, men fordi han var religiøs. Han var selvfølgelig redd, veldig redd.
Kona hans var også en støtte for ham. Naboene pleide å si at hun var som «et lys» og «drev huset på en veldig god måte».
Ifølge landsbyboerne hjalp også de unge guttene, Henryk og Tadeusz, til: Når det var behov for matinnkjøp, var det guttene som fikk denne oppgaven. De var sjenerte og holdt alltid sammen. (….) begge guttene går avsted med kurver. (…) etter en stund kommer de tilbake tynget av kurvenes vekt. Da vi tittet ned i kurvene så vi egg, smør og kylling. I ettertid av disse hendelsene, forsto vi at det var disse jødene de pleide å kjøpe mat til. For dem som ble samlet på gården til familien Baranek 15 mars 1943, var det ett sjokkerende bilde av familiens siste øyeblikk de skulle komme til å huske:
Det var først da de hentet ut barna og førte dem inn i grisehuset at folk begynte å gråte. Guttenes kropper skalv og de holdt hverandre i hendene mens de gikk.
Bildet: andre verdenskrig, markedsplass i Miechów under den tyske okkupasjonen. Hovedkontoret til NSDAP kan sees i bakgrunnen. Fra NAC sine samlinger (forfatter: Hempelmann).