Han har drept 77 mennesker og soner straffen sin på 30 kvadratmeter. Under samme tak bor det tre undulater, og innimellom kommer det en besøkshund til ham. Det er tilgang til et kjøkken med spisestue, et TV-rom og et treningsrom. Han klager over at han blir behandlet som et dyr.
Den viktigste avgrensningen mellom Ringerike fengsel og omverdenen er en mur som strekker seg helt opp til tretoppene, med en endeløs rekke ståldører bak. I forbindelse med rettssaken er gymsalen på fengselsområdet omgjort til rettssal.
Det er her vi skal møte gjerningsmannen til den største forbrytelsen som er begått i Norge etter andre verdenskrig. Men før vi kommer inn i selve bygningen, må vi gjennom en rekke kontroller; vi må vise pass, oppgi navn og redaksjonen vi representerer.
I køen for å bli kontrollert står journalister med objektiver og kameraer i kalde hender. Dampen stiger opp fra munnene deres hver gang de innimellom utveksler overfladiske kommentarer. Det er ikke rart, fordi lufttemperaturen den 8. januar 2024 sank til under -20 grader Celsius.
Hva tenker Anders Breivik på før rettssaken? Jeg har ingen anelse. Mens vi fryser utenfor bygningen, sitter han kanskje i fred og ro og mater papegøyene sine?
Til tross for pansrede dører, stålporter og dusinvis av vakter føler jeg meg ikke isolert. Fengselsbetjentene tar imot oss med et smil. De ser uthvilte og glade ut. Til tross for den positive holdningen de viser, holder de oss fast mellom de slamrende dørene i henhold til prosedyre. Først da føler jeg meg fanget. Endelig, som en sluse, åpnes en annen metallbarriere. Vi svømmer dypere og dypere ned i en isolert avgrunn der mange farlige kriminelle vil fortsette å leve i mange år fremover.
Snøen knirker under støvlene når vi går mot den provisoriske rettssalen. Før den siste porten åpnes, dukker fengselsbygningen opp i dypet av området, litt nedenfor stien vi går på. Jeg kan se den snødekte dalen og den store trekonstruksjonen som harmonerer med den. Hadde det ikke vært for omstendighetene jeg befinner meg i, ville jeg trodd det var en skole. På denne avstanden kan jeg ikke se noe gitter.
Innredningen i gymsalen, som midlertidig er omgjort til rettssal, er imponerende. Det er en klatrevegg i det ene hjørnet, og det store rommet vi befinner oss i, gir absolutt rom for all slags trening. En av baskteballkurvene er drapert i blå fløyel, dekorert med det norske riksvåpenet.
I søkelyset
Etter at han ble dømt til 21 års fengsel, har Breivik møtt for retten flere ganger, hver gang på eget initiativ som saksøker. I januar 2023 søkte han om prøveløslatelse. I januar 2024 tok han for andre gang rollen som aktor for staten for påståtte brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Terroristen påberopte seg artikkel 3., som forbyr tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling, og artikkel 8., som handler om respekt for privatlivet, inkludert korrespondanse.
En svart dress smyger seg rundt de muskuløse skuldrene hans, mens et mørkt slips og en hvit skjorte kompletterer antrekket. Sammen med sin advokat Øystein Storrvik og advokatassistent Marte Lindholm, skrider Anders Breivik med sine energiske skritt inn i den midlertidige rettssalen. Med kalde, blå øyne ser han inn i linsen på fotojournalistene. Det gjennomtrengende blikket ser ut til å søke kontakt.
Etter beslutning fra retten, grunnet påtrykk fra en gruppe som støtter familiene til Breiviks ofre, foregår rettsforhandlingene uten offentlighetens uopphørlige søkelys. Kun to redaksjoner fikk tillatelse til opptak og fotografering hele rettssaken; til sammen tretten var akkreditert til å delta i saken. Statiske kameraer tar opp forhandlingene under rettsmøtene. De fleste journalister får bare lov til å ta bilder mellom møtene. Dermed er Breivik ledsaget av en bølge av kameraenes lukkelyd hver gang han går inn og ut av rettssalen.
Under rettsmøtet forholder han seg rolig. Av og til lener han seg bort til sin advokat Storrvik og hvisker noen bemerkninger. Av og til smiler sistnevnte, men så snart han snur hodet bort fra klienten, forsvinner smilet umiddelbart.
Når regjeringsadvokat Andreas Hjetland holder sitt innlegg, noterer Breivik ivrig og rister ofte benektende på hodet. Resten av tiden borer han blikket inn i Hjetland. I talen understreker regjeringsadvokaten behovet for å forebygge hendelser som kan sette allmennhetens sikkerhet i fare.
“Et fengsel i fengselet”
Forholdene han soner under gjør at livet ikke er verdt å leve, mener Breivik.
Straffegjennomføringen gjør ham deprimert og gir ham selvmordstanker, ifølge Øystein Storrvik, terroristens advokat som håndterer saken pro bono. Manglende mulighet til å bygge relasjoner og streng kontroll av korrespondanse tar livsmotet fra klienten.
På spørsmål fra redaksjonen i Razem Norge om fangens psykiske tilstander har sammenheng med forbrytelsene han har begått, svarer advokaten kort:
– Vi diskuterer ikke med Breivik om hvor selvmordstankene hans kommer fra.
Blant fasilitetene Breivik kan nyte godt av er tilgang til Xbox-konsoll, basketballspill, trening i treningsromet og mulighet til å studere. Utover dette har han et relativt stort oppholdsrom på 30 kvadratmeter og selskap av empatiske fengselsbetjenter.
Advokat Storrvik tar avstand fra dette og omtaler soningsforholdene som et “fengsel i fengslet” på grunn av begrenset kontakt med medinnsatte og streng kontroll over korrespondanse.
Det bør nevnes at Anders Breivik er en av fangene som er underlagt et særlig høyt sikkerhetsnivå (SHS). Denne statusen medfører en rekke særskilte tiltak, blant annet restriksjoner på kontakt og korrespondanse. Nødvendigheten av de enkelte tiltakene vurderes av ansatte på ulike nivåer i kriminalomsorgen.
Fengselsinspektør Dag Andersen er ansvarlig for sikkerhetsvurderingen av Breivik, og har blant annet som oppgave å kontrollere korrespondanse.
– Han bekrefter ukentlig sine høyreradikale budskap, som han forsøker å sende per brev. Faren for at særlig sårbare mennesker i samfunnet skal bli inspirert, er stor. Og som PST (Politiets sikkerhetstjeneste, red. anm.) påpeker, kan bare et lite livstegn fra ham være nok, sa Andersen under sin vitneforklaring.
Han vitner og gråter
Breivik droppet nazihilsenene og de politiske erklæringene han komt med i tidligere høringer.
Denne gangen snakket han lite om sin overbevisning, og bare når advokaten eksplisitt spurte ham om det. Han tok også avstand fra forbrytelsen han hadde begått, og sa at han var lei seg for det han hadde gjort.
Da han sto i vitneboksen, var han stolt og fattet. Dette varte i flere minutter, men da han begynte tiraden om den ulykkelige situasjonen sin, begynte stemmen å knekke, og ordene satt fast i halsen. Det vakte forbauselse; ingen hadde sett Breivik gråte på mange år. Fotojournalister, som hadde tillatelse til å ta bilder under rettssaken, grep kameraene sine og forsøkte å forevige dette minneverdige øyeblikket.
– Jeg forstår hatet til de menneskene jeg har såret. Men de må også forstå at til tross for det jeg har gjort, er jeg fortsatt et menneske. Og de behandler meg som et dyr.
Breivik uttalte i tillegg at han setter pris på fengselsbetjentenes empati og understreket at de tiltaler ham med fornavn i Ringerike fengsel. I Skien, hans forrige soningssted, ble han kun tiltalt med etternavn. Men selv alle fasilitetene han er omgitt av er ikke nok til å få ham til å føle at livet er verdt å leve.
– Jeg overlever nok ikke de neste tolv månedene, sier han hulkende.
Til tross for hans overbevisende vitnemål for retten mente de innkalte vitnene, deriblant en psykiater, en psykolog og fengselsbetjenter som daglig er i nær kontakt med ham, at det var vanskelig å finne tegn på selvmordstanker i den tiltaltes daglige atferd.
I tillegg til denne tvilen fra fagpersonell om Breiviks faktiske psykiske tilstand, vitner en rapport fra kriminalomsorgen mot ham. Forfatterne av rapporten peker på at livet til en terrorist som sitter sammen med andre fanger, kan være i fare. Kriminalomsorgen er ansvarlig for å ivareta hans sikkerhet.
Diagnoser
Hittil har Breivik brukt en rekke strategier for å få endret soningsvilkårene sine.
I 2014 uttalte han at han ville sultestreike hvis han ikke fikk gehør for sine klager om oppgradering av konsollen sin og tilgang til “voksenspill”. Den gangen krevde han også en bedre stol, eventuelt en sofa og tilgang til en datamaskin.
Gjerningsmannen bak angrepene 22. juli 2011 ble diagnostisert med en personlighetsforstyrrelse: narsissistisk, med en følelse av stor betydning og ubegrenset makt, dramatiserende, med et konstant ønske om å rette oppmerksomheten mot seg selv, og dyssosial med en tendens til å se bort fra sosiale normer, samt gjentatte mønstre av uansvarlig, manipulerende og aggressiv atferd overfor andre. Spesialister mistenker ham også for å ha Aspergers syndrom, men Breivik nektet å la seg teste for dette.
– Vi har som andre konkludert med at han lider av en alvorlig personlighetsforstyrrelse og muligens en autismespekterforstyrrelse. Vi kan ikke finne tegn på symptomer på psykose eller andre alvorlige psykiske lidelser, vitnet psykolog Inni Rein, som var ansvarlig for den siste trusselvurderingen av den dømte.
Ifølge henne ser Breivik ikke spesielt deprimert ut, men snarere som en person med planer om et langt og godt liv.
Depresjon eller narsissistisk depresjon
For mennesker som lider av narsissistisk personlighetsforstyrrelse, utløses depresjon av en konflikt mellom deres egne ideer om egen storhet og virkeligheten.
Psykolog Rein påpeker at narsissistiske mennesker trenger oppmerksomhet. Hun mener også at det er viktig for Breivik å holde kontakt med mennesker med lignende høyreorienterte synspunkter.
– Den største utfordringen er hans politiske ideologi og overbevisning. Den er sterk og uendret. Han er strategisk og kan planlegge. Han mangler sperrer og har grandiose tanker om sin egen betydning, sa hun da hun beskrev Breivik under vitneforklaringen.
Breivik rapporterte i 2023 at han følte seg deprimert. Som følge av dette fikk han Prozac i den laveste dosen som brukes til voksne.
Janne Godun Hermansen, psykiateren som tar seg av fangene på høysikkerhetsavdelingen på Ringerike, fant ingen andre symptomer på depresjon hos ham, som nedsatt appetitt eller pessimistiske tanker om fremtiden. I samtaler med henne klaget han over belastningen av isolasjonen sin.
I den psykiatriske rapporten fra møtet står det “Han føler seg ensom og fortvilet. Han føler at det er problematisk for ham å være i det nåværende regimet.”
Under oppholdet på Ringerike gråt ikke Breivik foran noen – verken vaktene, psykiateren eller psykologen.
“Helgen” i høyreekstreme miljøer
I en rapport beskriver PST terroristen som en “helgen” for den høyreekstreme kretsen. Dette er en av grunnene til at brevkontrollen bør opprettholdes på dagens nivå.
– PST sier ikke lenger at jeg er farlig, men de sier at jeg har inspirasjonseffekt. De anklager ikke meg for å ha terrorintensjoner lenger. Selvsagt er jeg farlig, men det er ikke jeg som er farlig, men den karakteren som dyrkes om meg av ytre høyre, sa Breivik under sin forklaring.
Regjeringsadvokat Hjetland mente derimot at Breivik fortsatt utgjør en stor samfunnstrussel. Han peker på presisjonen i Breiviks planlegging som han brukte for å forberede angrepene. Med samme presisjon legger han opp en strategi for å nå sine egne mål.
– Breiviks forhold er mye bedre enn i 2011 og enn i 2017, men Breivik er fortsatt den samme, fortsatt stolt av det han har gjort, mener han.
Den innsattes tårer og klager klarte ikke å overbevise regjeringsadvokaten om at terroristen hadde forandret seg. 15 februar Oslo tingrett har kommet til at soningsforholdene til Breivik ikke er en krenkelse av menneskerettighetene, verken etter EMK. artikkel 3 eller artikkel 8. Staten ved Justis- og beredskapsdepartementet er derfor frifunnet. Vi kan forvente en anke. Det er dermed sannsynlig at vi snart får se Breivik i retten igjen, ettersom han har varslet at han vil søke om prøveløslatelse.
Norges dyreste fange
Avdelingen for særlig høyt sikkerhetsnivå i Ringerike fengsel er tildelt 15 570 000 kroner i 2023.
En egen utgiftspost er dedikert til Anders Breivik og beløper seg til 6 145 000 kroner, ifølge gjennomgangen TV2 refererer til.
Oppsummert er kostnaden for det offentlige minst 16 835 kroner per dag.
I tillegg kommer kostnadene for rettssaken i fengselet. Beløpets størrelse er “av sikkerhetshensyn” holdt hemmelig.
Se vår reportasje fra rettssaken:
Artikkelen ble skrevet under prosjektet «Bufdir»: «Tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer 2023».