En fantastisk artist og kunstner, en fri fugl i musikkverden i snart tjue år, som overrasket, og samhandler med sin verden og sine uvanlige klanger. Allerede 20. oktober spiller hun en unik konsert på ikoniske Cosmopolite Scene, der Polske filmdager siden 2017 også har hatt sin arena i Oslo, ikke bare i Fredrikstad.
Magda Navarrete – som vi snakker med – fortalte meg om karrieren sin, om sin musikalske og dansende sjel og livet i solfylte Malaga.
Magda fortalte meg også om detaljene rundt konserten.
Les videre for mer informasjon.
(…) Jeg synes verden er enorm, og det er plass til all slags selvskaping. „Og alle gjøre det de vil der.”
Adam Dobrzyński: Magda Navarrete – sanger, stemmetrener, produsent, danser, jeg tror ikke jeg har glemt noe. Husker du hvordan ditt musikalske liv begynte?
Magda Navarrete: Vel, ja, mange av disse livsfunksjonene (hehehe – AD.-fotnote). Jeg liker fortsatt å lage mat.
Og seriøst, det musikalske livet mitt har vært i meg så lenge jeg kan huske. Allerede som liten jente ønsket jeg å bli sanger, å bli assosiert med musikk.
Jeg ventet og talte barndommens dager, slik at jeg allerede raskt kunne bli den personen jeg visste jeg skulle bli. Jeg vet at dette er merkelige tanker for en tenåring, men det var det virkelig. Når jeg nå er en fullblods sanger og har jobbet så mange år i yrket, kan jeg til tider ikke tro at jeg hadde så mye vilje og så mange klare drømmer.
Det må ha „ligget” i meg.
Men vokalen og sangen – står deg nærmest etter min mening?
Det varierer. Dans er også min største form for selvutfoldelse. I noen sammenhenger enda større. Jeg bruker også ofte teaterverktøy og lærer ulike drama- og karakterbyggings-teknikker. Men det jeg liker best, er at jeg blander det hele på konsertene og i forestillingene mine.
Du kan lytte, du kan se, du kan reflektere og du kan føle hva jeg gjør.
Jeg elsker også den fysiske utmattelsen som dansen gir deg, og det faktum at du med én hånd kan holde et publikum på flere tusen mennesker i ro.
«Chilli» fra 2007 – ditt første album. Det var da vi møttes. Husker du øyeblikket da albumet kom på markedet?
Det er en drøm som går i oppfyllelse å ha et album, å ha en kontrakt, å komme inn i den profesjonelle musikkbransjen og likevel med så original musikk. En blanding av så mange innflytelser, så mange fantastiske melodier fra Latin-Amerika.
Jeg husker det øyeblikket veldig godt og hvordan det var å komme inn i den store verden. Det fantastiske er at vi den dag i dag fortsatt spiller sammen i ulike musikkgrupper med musikere fra Noche de Boleros.
Og boleraene – de ligger fortsatt og vil fortsette å ligge mitt hjerte og min stemme nær. Mye har skjedd siden den gang, veldig mye. Når jeg ser tilbake og fremover, ser jeg et fargerikt, intenst, nesten „romfolket” livet.
Seksten år har gått siden den gang – merk – seksten år. Hva har endret seg på musikkmarkedet i løpet av den tiden? Hvordan ser du på det?
Alt har forandret seg. Absolutt alt.
Det finnes ikke lenger kontrakter på samme måte som før. Overalt hvor du ser, går alt i et litt annet tempo. Det er mer „fart”, mindre „omtanke”. Og det merkes litt i musikken også.
MEN! Jeg klager ikke i det hele tatt, for jeg synes verden er enorm og det er plass til all slags selvskaping. La alle gjøre hva de vil. Jeg har et virkelig superkunstnerisk liv der jeg selv velger hvor, når og med hvem jeg vil stå på scenen.
Det er virkelig luksus. Det andre MEN’et. Det er ikke sånn at det bare skjedde av seg selv. Jeg har jobbet hardt for dette i mange år og på mange fronter – både kunstnerisk og når det gjelder organisering og logistikk. Jeg har alltid gjort det meste av arbeidet selv; hvis jeg trengte det, satt jeg til solen stod opp og sendte e-poster. Jeg har laget beskrivelser, sider, bilder og fremfor alt bygget opp ulike kunstneriske forslag, prosjekter og forestillinger.
Etter min mening er dette noe man ikke kommer utenom – og det er arbeid!
Du kan klatre på karrierestigen på mange forskjellige måter. Og det er helt greit. Men det kommer alltid til et punkt der du må brette opp ermene og bare sette i gang.
Ikke for å synes synd på deg selv, men for å forstå hvordan du har det og hva som foregår inni deg.
Det var den moraliserende delen av svaret mitt.
Hva har forandret seg med sangerinnen og artisten Magda?
Følelser. Jeg føler meg bare sterkere, dypere og vakrere. Jeg kan synge slik nå også.
Jeg liker ikke å synge om ingenting. Jeg liker å synge om opplevelser, historier, å fortelle det som finnes å fortelle i sanger. Jeg liker å underholde, få folk til å le, snakke med dem og stille dem spørsmål.
Jeg holder også mange foredrag og workshops om dette over hele verden. Om hele kunsten å opptre på scenen og hvordan man kan finne ektheten i seg selv.
Hva er de viktigste øyeblikkene i karrieren din, de du nå i ettertid husker best?
Små konserter. Slike små konserter. En fantastisk festival i Marokko. Møter med musikere. Nattog fra alle mulige uanselige plasser, bensinstasjoner, malerier utenfor vinduet, smil fra publikum, trekke inn og ut kofferter, telle pengene fra hatten etter en Caravana-konsert, som det ordspråklige Romfolket nevnt tidligere. Å stå opp om natten og gå opp på teaterscenen for å kjenne energien og lukten av stedet.
Og så har vi flamenco-ånden til „Duende”, som besøkte meg to ganger!
Hvis jeg teller riktig, er albumet „Mezihra” med bandet Caravana Banda ditt foreløpig siste album. Fortell oss om dette albumet og repertoaret ditt.
Dette er den ekte meg i røde sko og med blomster i håret. Svimlende, modig, men også leker med former, for det er både gledesutbrudd og mange gripende øyeblikk. Med seks menn på scenen, et flott brassband fra Tsjekkia, danser, synger og resiterer jeg. De som kjenner meg, har sikkert allerede lagt merke til at jeg er ironisk.
Nå til alvoret: Dette prosjektet kombinerer balkan, flamenco, noen slaviske aksenter, jeg synger på tolv forskjellige språk. Jeg henter inspirasjon fra mange kulturer, symboler, ulike budskap fra tradisjonelle kulturer og kler det opp i et vanvittig spill fullt av ekstraordinær energi. Mine tsjekkiske og polske musikere er helt unike og i tillegg til at de spiller fantastisk, har hver av dem en særegen kvalitet, og de er rett og slett et fantastisk band.
Bare kom på konserten vår!
Med Caravana Banda skal du snart opptre i Oslo. Vennligst avslør detaljene for denne konserten.
Ooo, du kan for eksempel fly til Oslo for å se konserten vår. Vi har også nettopp avsluttet en turné i Spania. Vi spilte mye i Tsjekkia i sommer.
Vi skal spille på Cosmopolite Scene og det kommer til å bli enveldig stor ære for oss. På invitasjon fra Polske filmdager og Fredrikstad og Oslo skal vi spille på den tiende utgaven av denne festivalen.
Men selve scenen og selve spillestedet, er drømmen for enhver musiker som beveger seg et sted mellom verdensmusikk. Fremragende er de lidenskapelige musikerne som driver stedet: Ania og Miloud, som åpner dørene og gir oss plass til musikken vår. Siden denne utgaven av festivalen er viet Stanislaw Mrożeks verk, bestemte vi oss for å overraske med en meksikansk aksent. Så vi kommer også til å spille trompeter i mariachi-stil en stund.
Ingen fusion er en trussel mot oss (ler – AD-fotnote).
På den annen side vil vi spille en fullskala konsert, med vakre skift i drama og fantastisk energi.
Det har skjedd mange endringer i livet ditt i det siste. Først og fremst har du blitt mamma. Fortell oss om din nye rolle.
Dette er uten tvil den vakreste rollen i mitt liv. Jeg er veldig, veldig glad for å ha fått lov til å bli mamma. Jeg vet at det kanskje er banalt, men jeg føler virkelig at det ikke finnes noe viktigere enn det som skjer mellom en liten person og mamma og pappa. Jeg elsker familietid, jeg elsker å ha tid. Jeg elsker datteren min, som sannsynligvis kommer til å bli en enda større galning enn meg. Dette forholdet er det vakreste og det vanskeligste i livet og noen ganger er det så midt i blinken at det er helt utrolig.
Men det er også baksiden av medaljen: utmattelse, depresjon, frykt, angst, fremmedgjøring, usikkerhet og noen ganger hjelpeløshet. Ingen mamma vil benekte at det også er slik det er og skjer. Vel, så alt dette lærer deg modenhet, kjærlighet, å være med deg selv, mange ferdigheter du ikke forventer, som å gjøre 10000000000000 ting på en gang og fortsatt med et barn for hånden. Jeg elsker å gå gjennom livet med en slik liten tass i hånden.
Du deler deg selv inn i å være her og der. Der – altså hvor bor du nå?
Jeg har bodd på fast grunnlag i Andalucia i over fire år. Nærmere bestemt i Malaga. Jeg er direktør og en av grunnleggerne av Modern Vocal Training Institute – et institutt for vokalteknikk. Jeg holder mange workshops, webinarer og mesterklasser rundt om i verden på mange språk.
Instituttet vårt utdanner stemmelærere fra hele verden og for øyeblikket jobber vi som MVT-er i over 70 land.
Malaga, bortsett fra at det er her jeg spiller flamenco, og naboen min syr mantoner (skjerf med dusker, red. anm.), og mannen som la flisene mine, sang den gamle „cople”. Det var Malaga som ble stedet på jorden der mannen min og jeg opprettet Modern Vocal Training Institute.
Vi jobber også med sangere og skuespillere, vi driver motivasjons-workshops, kunstneriske workshops og mange internasjonale, pedagogiske initiativer. For eksempel European Vocal Camp, som finner sted i Polen, og det spanske motstykket i Andalucia.
Jeg elsker å bo her, her kan jeg se havet, jeg kan se fjellene, jeg kan snakke med naboene mine. Barna, hele gjengen, kommer våte tilbake fra stranden hver dag. Det er kult, veldig kult.
Det var ikke sånn med en gang. Da vi kom hit, ble verden nesten umiddelbart rammet av en pandemi og vi med datteren vår ble sittende fast her i noen måneder. I Spania var restriksjonene i forbindelse med pandemien ekstremt restriktive. Det var ikke lett i begynnelsen og man hadde veldig lyst til å flykte. Det gode er at vi holdt ut.
Hvordan ser du på hjemlandet ditt når du er i utlandet?
Jeg elsker Polen. Jeg elsker Warszawa. Jeg elsker å reise tilbake dit. Å vandre rundt på pubene, spise gode ting og komme tilbake.
I sommer var jeg i Polen lenger enn jeg var i Andalusia. Jeg setter meg på et fly i gjennomsnitt hver 10.,14. dag. Så nå har jeg en følelse av balanse, at jeg har begge verdener tett på hverandre og opererer i begge. Jeg klarer også å spille stadig flere konserter på det spanske markedet, og jeg får stadig flere invitasjoner til festivaler. Jeg liker å spille i Polen og for polsk publikum. Jeg elsker den polske humoren, jeg elsker musikerne mine og kvaliteten på spillet vårt. Jeg liker å gå tilbake og se på hva jeg vil og liker en stund. Slike gylne tanker kom ut av meg…
Dette spørsmålet må ut. Når får vi helt nytt materiale fra deg?
Det blir ikke noe materiale foreløpig. Jeg har allerede samlet disse prosjektene. Jeg spiller vakre konserter med sefardisk (jødisk) musikk, vi forandrer noe hele tiden i Caravan-showene, jeg synger mye flamenco. Så langt er det veldig bra som det er. Men det jeg ser i denne sinnstilstanden i meg selv nå, er at jeg vil synge. Altså fra innsiden og ut, fra det innvendige, fra innsiden.
Kanskje det vil lede meg til nye land. Jeg vet ikke helt. Jeg flyter bare av gårde.
Takk for intervjuet.
Takk til deg også!
Her kan du kjøpe billetter til Caravana Banda-KONSERTEN på Cosmopolite Scene:
Caravan Banda BILLETT