Oversettelse: Natalia Dziwińska
Nå til dags, til tross for stor sosial og kulturell fremgang, er diskrimineringproblemet fortsatt en av utfordringene samfunn over hele verden står overfor. Uansett kjønnsforskjeller, religion, seksuell legning, alder, funksjonshemming eller andre felles kjennetegn, gjelder dette problemet for oss alle. Noen opplever dette direkte, men mange av oss kan bli ofre for diskriminering uten engang å være klar over det.
Vi gjenkjenner situasjonen når noen fornærmer oss, bruker ukvemsord og stiller spørsmål ved vår verdighet på grunn av vår opprinnelse eller hudfarge. Fysiske eller verbale angrep med rasemessig eller religiøs bakgrunn er lett å oppdage. Men likevel finnes det også en mer subtil form for diskriminering, som unngår de flestes oppmerksomhet, noen ganger også gjerningsmannen selv, fordi han eller hun handler ubevisst.
«Utilsiktet» diskriminering?
Dessverre, ja, den finnes, og den er en mye større utfordring fordi den ofte er vanskelig for både gjerningsmannen og offeret å se og oppdage. Skjult diskriminering refererer til en situasjon der mennesker ubevisst tar avgjørelser eller anvender praksis som fører til urettferdig behandling av bestemte grupper av mennesker. Dette problemet skyldes ofte skjulte fordommer, stereotypier eller dypt forankrede tankemønstre som påvirker avgjørelsene. Som følge av dette, selv når alle tror de handler ærlig og oppriktig, kan disse subtile påvirkningene resultere i ulik behandling av forskjellige samfunnsgrupper. Oppdagelsen og forståelsen av disse mekanismene spiller en nøkkelrolle for å bekjempe skjult diskriminering.
Noen ting ville fungere bedre
Noen ting ville fungere bedre! Hvis vi avdekker holdninger og oppfatninger som fører til rasisme.
Våre oppfatninger, holdninger og oppførsel er i stor grad fundamentert i mekanismer i underbevisstheten. En illustrasjon av dette kan være en situasjon der noen vokser opp i et miljø hvor det er en utbredt oppfatning at mennesker med en bestemt bakgrunn er mindre intelligente. En oppfatning kan være at denne gruppen har en tendens til å misbruke alkohol eller er utsatt for konflikter. Disse oppfatningene, om et slikt miljø, blir en del av vår identitet og påvirker ubevisst våre vurderinger, holdninger og preferanser. Det fører til ulik behandling i mellommenneskelige relasjoner og kan påvirkebeslutninger om samarbeid – helt ubevisst. Resultatet er at man kan ha negative holdninger for å unngå å samarbeide med mennesker i «denne gruppen» og bidra til å opprettholde slike urettferdige sosiale strukturer.
Start med deg selv, hvis du ønsker å endre verden
Gandhi trodde at hvis vi ønsker å se hvordan verden endrer seg rundt oss, skulle vi starte med oss selv: «Du må selv være den forandring, som du ønsker å se i verden». Det første skrittet mot endring er å bli bevisst sine egne fordommer og mer subtile former for diskriminering. Det er fornuftig å stille spørsmål om våre egne oppfatninger og holdninger til annerledeshet og ikke anerkjenne den type holdninger.
Her er noen spørsmål som kan hjelpe deg til å tenke over holdninger til mangfold og sjekk om du ikke dømmer eller diskriminerer andre basert på rase, seksuell legning eller religion:
- Dømmer jeg noen ganger folk basert på utseendet deres og ikke på karakteren, ferdighetene eller verdiene deres?
- Hva er mine første assosiasjoner og reaksjoner når jeg møter noen av en annen rase, seksuell legning eller religiøst trossamfunn? Er disse reaksjoner basert på fakta eller stereotypier?
- Hvordan er mine daglige språkvaner? Bruker jeg ord eller uttrykk som kan være fornærmende eller diskriminerende overfor andre grupper? For eksempel: «Du er homo», «psykisk syk», «typisk for kvinner» eller «typisk for denne kulturen».
- Er mine vennegrupper forskjellige når det gjelder kultur, rase, seksuell legning eller religion?
Når vi vurderer våre egne holdninger, la oss vurdere om vi har blitt fordomsfulle ved å anta at vi er bedre eller smartere enn andre. Er det mulig at vi har gått i fellen med feilaktig generalisering? Er vi i samme båt basert på negative erfaringer med representanter for gitte grupperinger? Er vi noen ganger låst i egne oppfatninger, og påstår vi hardnakket vi har helt rett. I det berømte sitatet fra den polske regissøren, Marek Koterskis film «Day of the Wacko»: «Min rett er mer min enn din. Min rett er mest min». Dette sitatet betyr at vi har en tendens til å tro at vi alltid har rett.
For å søke forståelse, som er grunnlaget for antidiskriminering, er det viktig å fokusere på det som forener oss i stedet for det som skiller oss, til tross for vår egen overbevisning.
Kan man bygge fellesskap ved å dele?
Når samfunnet er delt inn i homogene grupper, kan det skape grunnlag for fordommer. Slik tenkning fører ofte til at man betrakter sin egen gruppe som bedre eller dårligere. For eksempel, når vi først og fremst identifiserer oss som undergrupper: kvinner, nordmenn, muslimer eller homofile, i stedet for bare mennesker, kan vi ubevisst favorisere vår undergruppe på bekostning av andre. Vårt viktigste mål er å forstå at vi bare er mennesker, og det er den største gruppen vi alle tilhører. Det vil derfor være bedre å fokusere på det som forener oss, i stedet for det som gjør oss forskjellige og som til slutt deler oss. Vi er av samme slekt, og det er en prioritet som krever økt bevissthet, undervisning og åpen dialog. Når vi slutter å se på oss selv som en del av en undergruppe, og velger å forene oss i troen på at vi er like – blir resultatet ikke bare mindre diskriminering, men også et mer harmonisk samfunn. Det er menneskehetens felles arv som skal være drivkraften for å jobbe sammen og skape en verden basert på verdier som likhet, rettferdighet og gjensidig respekt.
La oss skape en verden som gir grunnleggende og ubestridelige rettigheter til alle. Et hvert individ har rett til å leve et verdig liv. Kort sagt betyr dette at ektere ethvert liv, sikrer trygghet og fred og eliminerer alle former for lidelse eller trusler mot enhver eksistens.
Individuell refleksjon, kollektiv handling
For å iverksette endringer, begynn å reflektere over dine egne holdninger og oppfatninger. Det er viktig å huske at en hver person er verdifull og fortjener respekt, uavhengig av forskjeller i erfaringer, ferdigheter eller bakgrunn.
Artikkelen ble skrevet under prosjektet «Bufdir»: «Tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer 2023».