Close Menu
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
  • På norsk
  • Українською
  • English
Kategorie
  • Aktywnie
    • Podróże
    • Sport
    • Wędkarstwo
  • English
  • Kultura
    • Felieton
    • Film
    • Literatura
    • Muzyka
  • På norsk
    • Cecilies språk- og kulturhjørne
    • Kronikk
  • Reportaże i wywiady
  • Społeczeństwo
    • Dzieci
    • Historia
    • Kulinaria
    • Lokalnie
    • Ludzie
    • NAV
    • Opinia
    • Środowisko
  • Wiadomości
    • Polityka
      • Polityka lokalna
  • Zdrowie
    • Covid-19
  • Українською
Facebook X (Twitter) Instagram YouTube
Facebook Instagram X (Twitter) YouTube Spotify
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
  • På norsk
  • Українською
  • English
  • Wiadomości
  • Społeczeństwo
  • Kultura
  • Reportaże i wywiady
  • Zdrowie
  • Aktywnie
Razem Norge – polska gazeta w NorwegiiRazem Norge – polska gazeta w Norwegii
Strona główna»På norsk»„Jeg er ikke polakken din” – gjennom en skeptikers øyne
På norsk

„Jeg er ikke polakken din” – gjennom en skeptikers øyne

By Justyna Jendretzka1 lipca 2023Brak komentarzy5 minut czytania
Foto:m Marcus Chis/Unsplash
Udostępnij
Facebook Twitter LinkedIn Email
Artykuł został opublikowany ponad rok temu, dlatego zawarte w nim informacje mogą być nieaktualne.

Du leser kronikk. Den uttrykker forfatterens mening.

Den siste tiden har både polske og norske medier vært fulle av diskusjoner om Ewa Sapieżyńskas bok «Jeg er ikke polakken din». Personlig, som litteraturfan, er jeg glad for at en bok provoserer frem en diskusjon i media og i oss selv, spesielt hvis den har et verdifullt budskap. Men hva forteller denne boken oss av verdi?

Jeg gikk nysgjerrig på boken, som annonseres for alle som har en historie om rasisme, fellesskap og vanskelige forhold for polakker som bor i Norge. Som en person som hjelper polakker til daglig som tolk, burde jeg nok støttet utgivelsen av denne boken, jeg møter tross alt selv systemets urettferdighet og vanskelige situasjoner daglig. Å nei.

Etter å ha lest boken for første gang, var notatene mine fulle av utropstegn, svar, punch-linjer. Og selv om jeg kunne sitere dem her (og dermed provosere frem et skred av kommentarer), bestemte jeg meg for at det var bedre å trekke pusten og se på boken med et kaldt blikk. Hva har vi egentlig her? Og vi har til en viss grad biografien til forfatteren, beriket med historiene til folk hun snakker med og referanser til polsk historie og litteratur (et veldig stort pluss her, fordi det er en fin måte å fremme polsk kultur i Norge). Og nok er det et faktum at det stort sett er en biografi om forfatteren min største skuffelse. Jeg forstår at forfatteren selv ikke er helt ansvarlig for promoteringen av boken, selv om jeg mener at det å promotere denne boken som et blikk på polakkenes skjebne i Norge er et stort overgrep. Her har vi en presentasjon av skjebnen til forfatteren (her med all respekt for hennes historie og prestasjoner) og utvalgte personer som dessverre ser ut til å komme fra et miljø kjent for forfatteren. Det er ingen motsetninger, ingen forskjeller her.

For å være tydelig – jeg tolererer ikke og håper at de fleste av våre landsmenn og ikke-landsmenn heller ikke tolererer rasisme, diskriminering og overgrep. Det er trist å lese om situasjoner som var vanskelige for både forfatteren og andre som snakket i denne boken. Men mens jeg leste nesten hver historie, ville jeg spørre: „Hvorfor sa du ikke noe?”. Hvorfor ikke bekjempe stereotypier hver dag, i samtale, i hverdagssituasjoner? Dette bør spesielt forstås av forfatteren som ønsker å provosere frem en diskusjon med boken sin. Og selv om denne diskusjonen kan ha noen effekter, tror jeg at en handling foretatt i akkurat dette øyeblikket ville ha en mye sterkere effekt på forfatterens omgivelser.

Oleksandr Pidvalnyi/Pixabay

Et annet problem jeg har med denne teksten er mangelen på selvrefleksjon. Det er ikke en eneste setning hvor forfatteren vil vurdere hvor disse skadelige stereotypiene kommer fra. Hvorfor blir vi oppfattet slik vi er og ikke ellers? Hvordan behandles andre minoriteter? La oss ikke ta feil, i noen saker ødelegger vi vår egen mening, eller rettere sagt, kanskje enkeltpersoner ødelegger vår mening som polakker. Dessverre er det slik over hele verden og det gjelder alle etniske grupper („Se opp for Norks”, „Angolene i Krakow har rotet det til igjen” osv.). Dette betyr ikke at disse stereotypiene ikke skal bekjempes, men må det virkelig gjøres gjennom å klage og ofre, typisk for polakker? Er det egentlig ikke mer effektivt å promotere folk som lykkes i Norge, for eksempel kvinner fra Prosjekt K? Og hvis vi ønsker å fokusere på bygningsarbeidere, renholdere og andre dårligere betalte yrker, ville det ikke vært bedre å påpeke hvor god jobb de gjør? Forfatteren selv behandler i sin bok arbeidet til en renholder som noe verre, noe en person med vitnemål ikke bør gjøre. Hvorfor? Jeg forstår frustrasjonen over at noen ikke ble uteksaminert for å rydde opp nå. Men dette er ikke det rasistiske Norges feil, men den dårlige økonomien i Polen, dårlige politiske beslutninger og med all respekt, valget til hver enkelt av oss. Jeg foretrekker å si takk til hver person som bygger, rydder, maler eller gjør noe annet enn å presentere denne personen som et offer for systemet.

LES OGSÅ:
Knock! Knock! – “Jeg er ikke polakken din”. En stemme i diskusjonen om diskriminering

Jeg kunne skrevet et langt essay her om feilene jeg ser i denne boken, som å misforstå norsk kultur (spørsmålet om hvor vi kommer fra, som forfatteren svarer på, og som er en viktig og naturlig del av samtalen for nordmenn) eller usmakelige sammenligninger av problemene våre med årsaken Black Lives Matter, men jeg tror at kjernen i min mening om denne boken vil forbli den samme. Jeg synes det er interessant for fans av forfatteren som er interessert i hennes opplevelser. Dessverre venter jeg fortsatt på en posisjon som vil presentere vår skjebne fra ulike perspektiver, og som vil ha en sjanse til å endre noe i hvordan andre oppfatter oss, men også hvordan vi ser på oss selv som polakker.

Bufdir logo

Artikkelen ble skrevet under prosjektet «Bufdir»: «Tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer 2023».

diskriminering
Udostępnij. Facebook Twitter LinkedIn Email

Powiązane

Trakassert, truet, fjernet. Likhet – ikke for alle?

Færre fordommer, mer oppmerksomhet

Mitt svarte hår. Mellom rasisme og integrering

Zostaw kometarz Anuluj komentarz

Na czasie

Banknot 1000 koron: w obiegu dla przestępców

Społeczeństwo 2 grudnia 2025

Czy miałeś kiedyś w ręku banknot 1000 koron? Okazuje się, że zwykli mieszkańcy rzadko go…

Nieprzewidziane skutki Norgespris – zużycie prądu wzrośnie przez luksusowe zakupy?

2 grudnia 2025

Norweski budżet na 2026 rok zagrożony. Rząd też?

1 grudnia 2025

Polak i wanna na szczycie Gaustatoppen: Rekord świata w lodowatej wodzie

30 listopada 2025

Czerwone flagi w związkach – o przemocy w bliskich relacjach

29 listopada 2025

Dzieci imigrantów drastycznie nadreprezentowane w Barnevernet

28 listopada 2025

Norweski rynek pracy – związki zawodowe i dyskryminacja

28 listopada 2025

Odwaga, która mówi głośno. Wywiad z Magdaleną Kałwak

27 listopada 2025

Praca w Norwegii – skorzystaj z bezpłatnego kursu 

27 listopada 2025

UDI odbiera obywatelstwa Erytrejczykom. Podawali nieprawdziwe informacje

27 listopada 2025

Państwo opiekuńcze… wobec grobu zdrajcy

26 listopada 2025

Rozczarowujące porozumienie. Szczyt klimatyczny bez przełomu

26 listopada 2025

Oslo: Andrzejkowa Charytatywna Gala Love Dance Help

25 listopada 2025

Norwegia: Dramatyczny wzrost śmiertelnych wypadków drogowych

25 listopada 2025

Europa traci zieleń w zawrotnym tempie – Norwegia w czołówce

25 listopada 2025
Dane kontaktowe

Polsk-Norsk Forening Razem=Sammen
nr org. 923 205 039

tel. +47 966 79 750

e-mail: kontakt@razem.no

Redakcja i współpraca »

Ostatnio dodane

Luciadagen: Dzień św. Łucji w krajach nordyckich

13 grudnia 2025

Żelazna fala eurosceptycyzmu w Norwegii

12 grudnia 2025

Kamil Stoch – pożegnalny sezon wielkiego polskiego sportowca

11 grudnia 2025
Współpraca

Razem Norge jest laureatem nagrody "Redakcja medium polonijnego 2025", przyznawanej przez Press Club Polska.

Facebook Instagram X (Twitter) YouTube

Informujemy, że polsko-norweskie stowarzyszenie Razem=Sammen otrzymało za pośrednictwem Stowarzyszenie "Wspólnota Polska" dofinansowanie z Ministerstwa Spraw Zagranicznych w ramach konkursu Polonia i Polacy za Granicą 2024 – Media i Struktury. Nazwa zadania publicznego: Wsparcie działalności organizacji polonijnych w krajach skandynawskich Kwota dotacji 2024: 78,587.60 PLN w 2024 r. Całkowita wartość zadania publicznego 2024: 232 704,80 PLN Data podpisania umowy: Październik 2024 r. Wsparcie w ramach projektu dotyczy m. in. dofinansowania kosztów wynajmu pomieszczeń, ubezpieczenia, wynagrodzeń pracowników, zakupu materiałów biurowych oraz innych kosztów funkcjonowania organizacji.

Zadanie dofinansowane w ramach sprawowania opieki Senatu Rzeczypospolitej Polskiej nad Polonią i Polakami za granicą w 2025 roku

Ansvarlig redaktør: Katarzyna Karp | Administrasjonssjef: Sylwia Balawender
Razem Norge arbeider etter Vær Varsom-plakatens og VVP regler for god presseskikk. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

© 2025 Razem=Sammen | Made in Kristiansand

Wprowadź szukaną frazę i naciśnij Enter, aby przejść do wyników wyszukiwania. Naciśnij Esc, aby anulować.