Etter en lang og brutal vinter, og en nesten ikke-eksisterende vårsesong, er sommeren endelig her. Blomsterdekorerte gater farger bybildet, og uteserveringene er stappfulle av smilende mennesker i luftig sommertøy. Hver gressflekk i Oslo er dekket med pikniktepper, mat og drikke, og alle snakker om festivalene som arrangeres både i og utenfor byen. Matfestivaler, musikkfestivaler, sommer er synonymt med alt som heter festival. Og når vi ikke koser oss på festival, eller på uteservering sammen med venner, så reiser vi på ferie til utlandet eller på hyttetur ved sjøen. Norges befolkning har vært sulteforet på D vitamin i over et halvt år, og gjør derfor som firfisler når plussgradene stiger. Vi kravler ut av våre mørke huler så snart sola melder sin ankomst, og blir liggende og steke til solnedgang. Aldri har jeg sett nordmenn så lykkelige som når himmelen er blå og jakken blir liggende igjen hjemme. Aldri skal det i teorien være et bedre tidspunkt å nyte singellivet enn nettopp sommertiden også.
Jeg husker ikke nøyaktig når jeg hørte begrepet «hot girl summer» for første gang, men emneknaggen har slått rot på Instagram og begrepet brukes gjerne for å komplimentere nysingle kjendiskvinner som stråler på bildene som legges ut etter deres singeltilværelse har blitt et faktum. Bilder fra jentekvelder, badeferier og andre anledninger hvor fokuset rettes mot et godt sosialt liv, brede smil og fantastisk klesstil. I teorien skal årets sommer være min såkalte «hot girl summer», ettersom jeg ikke er i et forhold, ikke har vært det på en god stund, og heller ikke dater noen per dags dato. Dating applikasjonene har jeg slettet, og på byen er menneskene gjerne så beruset at jeg har vanskelig for å ta noen på alvor om de ønsker å komme i kontakt med meg. Dermed er muligheten for å i det hele tatt gå på en eneste date, begrenset til hvem enn jeg skulle møte via felles bekjente. Eventuelt noen jeg allerede kjenner fra før.
Mange sier de misunner denne singeltilværelsen, og ber meg om å nyte den til det maksimale. Hadde jeg vært ti-femten år yngre, ville jeg kanskje hatt et litt annet syn på situasjonen, for da hadde jeg ikke enda rukket å oppleve alt som jeg har vært gjennom det siste tiåret. Fysisk føler jeg meg bedre enn jeg har gjort på lenge, med en sommerkropp som jeg endelig er fornøyd med, og en garderobe full av stilige klær. Jeg går jevnlig til frisøren og koser meg når jeg sminker meg og lakkerer neglene på badet. Sammen med venninner og kamerater har jeg det alltid morsomt. Men moroa er dessverre alltid over så snart jeg blir alene med meg selv og mine tanker, helt uten distraksjoner. Først når jeg er alene, treffer denne eksistensielle krisen meg som et lynnedslag. Den forteller meg at jeg er en kvinne i midten av trettiåra som har gått fra å være samboer og ektefelle, til å havne på hybel og bli tvunget til å navigere meg gjennom et brutalt datingmarked hvor mennesker brukes og kastes like flittig som trendplaggene fra kinesiske nettbutikker. Sommer er for mange den fineste årstiden for en deilig flørt, og kanskje en liten ferieromanse, men for min del vil dette bli sommeren, kanskje den første av mange, hvor jeg setter nye og gamle vennskap først, og legger hele kjærlighetslivet på is. Tanken er både rar, vond og fin på samme tid. Et rikt sosialt liv er en fantastisk gave som absolutt ikke må undervurderes, men jeg hadde aldri trodd at jeg skulle ende opp med å leve som damene i TV-serien «Sex og Singelliv», med pene klær, gode venner, høyt pengeforbruk på drinker og restaurantmåltider, og ingenting å holde fast i på kjærlighetsfronten. Ironisk nok er jeg i tillegg skribent, akkurat som seriens protagonist, Carrie Bradshaw.
Som skrivende, er man vant til å observere mennesker og analysere situasjoner. En observasjon jeg har gjort meg, er at det finnes ekstremt mange kvinner her i Osloområdet i samme situasjon som meg selv. Kvinner som er lei av å bli såret, lei av useriøse relasjoner, lei av sveiping på applikasjoner og sjekking på fylla. Enkelte har rett og slett gitt opp kjærligheten totalt, til fordel for å berike livet med nye og etablerte vennskapsrelasjoner. Deres «hot girl summer» defineres på samme måte som min. Vi prioriterer hverandre, og koser oss på festivaler og piknik-lunsjer. Med tiden vil nok de fleste av oss finne kjærligheten, men sommeren i Norge er dessverre altfor kort, og hver eneste dag er en mulighet til å skape fine minner sammen med menneskene som gjør oss lykkelige. Den må vi ikke kaste bort!