En monumental bok som vinner internasjonale priser, og som har blitt til en to sesongers TV-serie med samme navn, Pachinko.
Fire generasjoner av emigranter, 576 sider, med historier om søken etter identitet, kjærlighet, familie, tap og hjemland. Hovedpersonen i denne boken er en kvinne ved navn Sunja, og det er med henne alt begynner. Familien hennes er fattig og driver et overfylt pensjonat for arbeidere. Livet hennes flyter som vanlig frem til den dagen hun møter en rik kjøpmann.
Sunja blir gravid, og det viser seg senere at kjøpmannen er lederen av Yakuzaen, den japanske mafiaen. På hver eneste side og i hvert eneste kapittel, blir vi kjent med en ny karakter som påvirker familiens liv. Som et resultat av dette får vi et stort antall karakterer, og hver av dem blir et viktig element i historien. Hver av heltene, takket være forfatterens mesterlige fortelling, virker kjent for oss; vi kjenner deres bakgrunn, vi kjenner deres fortid, og vi vet hva de ønsker. Fremfor alt vet vi hva de føler. Det er umulig å forveksle navnene på de nye karakterene som legges til eller å miste oversikten. Karakterene er så godt beskrevet at de utenlandske navnene blir for leserne som navnene på mennesker vi har kjent i lang tid.
Pachinko, den koreanske veien til økonomisk overlevelse
Den tittelfikserte pachinko er et pengespill som minner om pinball/flipperspill – små metallkuler slippes ned i en maskin, og de spretter mot hindringer; man må plassere dem på riktige steder ved å kontrollere hastigheten og vinkelen når en fyrer av kulene. Pengespill er ulovlig i Japan, men pachinko-salonger er fortsatt tilstedeværende i dag og blir sett på som underholdningssteder. Bruken av et komplisert belønningssystem i salongene gjør at politiet tolererer dette nivået av pengespill, og det er ikke straffbart. De enorme inntektene som disse salongene genererte, vekket interessen for mafiaen kalt Yakuzaen. For koreanerne som bosatte seg i Japan, var pachinko-salongene blant de få stedene hvor de kunne finne arbeid. Spillet er også en allegori og billedgjøring av innvandrerlivet i kirsebærblomstens land.
Koreanere behandlet som annenrangs mennesker, tvunget til å endre etternavn
Å skjule sin bakgrunn er et av motivene i denne boken. Barn av koreanere skammer seg over sine foreldres opprinnelse; de ønsker sosial mobilitet og like muligheter i arbeidsmarkedet. En japaner kunne ikke og ville ikke ansette en koreaner, diskrimineringen i arbeidsmarkedet var så stor at koreanere ofte ble tvunget til å endre etternavnet, kvitte seg med aksent og gjøre alt for å slutte å være seg selv. Å oppnå japansk statsborgerskap ga ikke en koreaner muligheten til å føle seg som en fullverdig borger. De har fortsatt problemer med å finne arbeid, og tilgangen til utdanning er begrenset. På grunn av etnisk bakgrunn tjener de mindre, har ikke sjansen til å gjøre karriere, og unnlater å oppgi sin bakgrunn av frykt for sosial utstøting.
Denne omfattende romanen, som strekker seg over flere tiår, regnes som en historisk roman, ikke uten grunn. Tidsrammen for handlingen er den japanske okkupasjonen, andre verdenskrig og revolusjonære bevegelser. Min Jin Lee, forfatteren av romanen, beskriver ikke lykke, familiær varme eller en rekke suksesser. Hun viser de harde livsvilkårene for koreanere i Japan. Lee beskriver vanskelighetene med å leie bolig på grunn av deres bakgrunn, mangelen på muligheter til å utdanne barna sine, ostrakisme (landsforvisning) og vedvarende ydmykelser. Det er en historie om søken etter identitet og forsøk på å overleve på et fremmed sted.
Kampen for å oppnå fulle borgerrettigheter for utlendinger
Boken „Pachinko,” selv om den er en skjønnlitterær fiksjon, viser de reelle kampene for å oppnå fulle borgerrettigheter for utlendinger. Kanskje vil våre lesere som bor i Norge finne et stykke av sin egen historie i denne romanen.
De administrative prosedyrene knyttet til statsborgerskap, oppholdstillatelse og arbeidstillatelse for borgere utenfor EU er en stor utfordring. Midlertidige tillatelser må fornyes regelmessig, noe som innebærer ekstra utfordringer av formaliteter og avgifter. Selv om staten aktivt motsetter seg diskriminering, opplever en del innvandrere i Norge allikevel dette. Et utenlandsk klingende navn i Skandinavia er ofte årsaken til vanskeligheter med å leie bolig eller finne arbeid, til tross for kvalifikasjonene. Diskriminering av utlendinger i Japan og Norge har forskjellige årsaker og former, men i begge land møter vi innvandrere som har problemer med sosial integrering og som føler seg urettferdig behandlet.
Internasjonal suksess for romanen
Du kan kjøpe boka: her
Jeg anbefaler denne boken sterkt. Dette er en av de lange romanene som krever flere dager med refleksjon. Det er ikke mange plottvendinger i romanen, men til gjengjeld er handlingen nøye gjennomtenkt og formidlet på et enkelt språk. De første 300 sidene tar deg med inn i en virvelvind av hendelser, og det er vanskelig å legge fra seg boken. Man kan imidlertid ikke glemme at det nettopp er det historiske bakteppet til romanen som har gjort forfatteren, Min Jin Lee til en vinner av flere prestisjetunge litterære priser i 2018, som National Book Award og Book Critics Circle Award. Romanen leses over hele verden, og i USA regnes den som en av de beste bøkene innen skjønnlitteratur i 2017.