Hvert år bestemmer flere hundre nye studenter fra ulike deler av verden seg for å begynne studiene ved Universitetet i Agder. Noen vil være her bare en kort periode, mens andre planlegger å bli i Kristiansand mye lenger. For de fleste er det ei stor forandring – et nytt sted, en ny kultur, helt nye mennesker, og ofte også ei ny tilnærming til å lære. Åssen støtter universitetet og byen internasjonale studenter i deres personlige utvikling og jobber for at nyankomne skal føle seg velkomne?
Fire forskjellige studenter fra helt ulike kulturelle bakgrunner starter sine masterstudier i Kristiansand i august 2024. Hver av dem har ulik livserfaring, forskjellige motiver for å studere i Norge, og ulike planer for framtidig karriereutvikling. Det som forener dem, er de samme følelsene rundt flyttinga og den store livsstilsendringa. Hva er deres bekymringer etter de første erfaringene i Kristiansand? Åssen føler de seg her? Og er de fornøyde med beslutninga si?
De første skrittene i fjordenes land
Max kommer fra Tyskland og studerer elektronisk musikk ved Universitetet i Agder. Han kommer til intervjuet med en kopp kaffe, rett fra øving før kveldens konsert. Valget av karrierevei var enkelt for ham. Han bestemte seg på grunn av en person han ser opp til innen musikk.
– Egentlig valgte jeg dette fordi han er lærer her. Han heter Jan Bang. Den andre grunnen er naturen, og at jeg ønska å forlate Tyskland for en stund. Jeg hadde bodd der veldig lenge, så jeg trengte ei forandring.
Jeg møtte Dewa Ayu på en regnfull tur til Odderøya i begynnelsen av semesteret. Hun flytta fra Indonesia, nærmere bestemt Bali, for å studere internasjonal business. Dewa Ayu har familie i Kristiansand som støtter hennes personlige utvikling og som hun besøkte for fem år siden da hun nøt en hyggelig ferie og fikk litt innsikt i norsk kultur.
– Jeg opplevde hyttekulturen og bryllupskulturen her. På Bali er det ikke vanlig å eie ei hytte siden alle stort sett har ett hjem. I Norge har folk ei hytte og drar dit hvert år.
Emmanuel fra Tanzania studerer også internasjonal business. Studiene gir ham mulighet til å utvikle sine interesser innen business og ledelse. Fra starten har han vært fornøyd med å komme til Kristiansand. Han liker nærheta til naturen – skauene, innsjøene, havet – og menneskene som alltid er vennlige.
– Jeg liker åssen alt er organisert her, åssen tjenester leveres. Jeg opplevde det for eksempel når jeg prøvde å opprette en bankkonto eller registrere meg hos politiet. Alt er godt planlagt. Folk er veldig hyggelige når man snakker med dem, jeg føler meg veldig velkommen i Norge.
Eliška fra Tsjekkia er også fornøyd med sitt valg. Hun kommer til intervjuet smilende og full av positiv energi. Hun starta studiene i Kristiansand fordi hun fant det riktige studiet for seg – global utvikling. Været i sør er dessuten mye mildere enn i andre deler av landet. Før hun kom, var hun bekymra for åssen nordmenn egentlig er.
– Jeg gjorde egen research. Jeg var litt bekymra for åssen folk ville oppføre seg, også fremmede. Det er en stereotypi om at nordmenn er veldig lukkede. Jeg lurte på hvor «dårlig» det kunne være, på en måte.
Stereotypisk nordmann?
Det viser seg at den stereotypiske norske væremåten har ei viss sannhet. Eliška påpeker at måten folk knytter relasjoner på er veldig annerledes enn i hennes kultur. Nordmenn tenker ikke nødvendigvis på å etablere nære vennskap etter en hyggelig samtale med noen. De går hver til sitt og snakker kanskje aldri mer sammen selv om det er mange anledninger til å bli bedre kjent.
– Jeg synes at denne stereotypien er enda sterkere i virkeligheta. Men jeg vil ikke helt dømme nordmenn som veldig lukkede, for jeg synes også at de er veldig hyggelige, varme og virkelig høflige. De dømmer meg ikke basert på kjønn eller hvor jeg kommer fra. De vurderer meg som menneske, og det er likestilling. Jeg liker virkelig åssen det norske samfunnet er.
Dewa Ayu har lignende erfaringer med integrasjon på universitetet. Hun har undervisning med mange nordmenn som hun snakker ganske godt med, men når de møtes igjen, holder de avstand. Hun framhever at hun i begynnelsen ønska å integrere seg med lokale studenter, men opplever at det er ganske vanskelig å bli venner med dem. Derfor har hun funnet venner blant andre internasjonale studenter.
– Jeg har venner fra Eritrea, Tanzania, Pakistan og flere europeiske land. De er mer åpne. Det er veldig hyggelig å være en del av det internasjonale samfunnet fordi jeg får oppleve ulike kulturer.
Emmanuel har lagt merke til inndelinga i grupper basert på nasjonalitet, men ser ikke på det som ei bevisst handling. Han mener at studentene naturlig danner mindre samfunn med de som har lignende kultur og bakgrunn. De snakker om nye steder eller opplevelser i Kristiansand som nordmenn kanskje ikke finner så spennende fordi de allerede kjenner til dem. Emmanuel ser likevel verdien i å integrere seg med lokalbefolkninga, men er også åpen for å utforske det internasjonale samfunnet.
– Jeg tror vi alle er i et nytt miljø, en ny kultur, og det er mye enklere å holde sammen med andre internasjonale studenter. På forelesninger møter jeg ofte folk fra Frankrike, Tyskland eller andre land, og det er ganske interessant fordi vi alle stadig lærer nye ting om Norge.
Max har derimot en helt annen opplevelse med nordmennene. På studiet er han den eneste utlendingen og føler seg utrolig godt mottatt i det lokale miljøet. Han har fått nye venner og tilbringer fritida sammen med norske studenter. Han kan til og med si at han til tider føler seg mer akseptert her enn i sitt eget land. Både studenter og lærere har et positivt syn på ham.
– Jeg er den eneste utlendingen på avdelinga mi, og jeg føler meg litt spesiell på grunn av det. Ikke i den forstand at jeg er eksotisk, men jeg føler at alle vet at det er jeg som er den eneste internasjonale studenten. Jeg føler meg absolutt ikke som en fremmed, men godt behandla, spesiell.
Janteloven i hverdagen og på universitetet
Under integreringa i et internasjonalt miljø er det umulig å unngå små misforståelser som oppstår på grunn av kulturelle forskjeller. Eliška visste i begynnelsen ikke hva den karakteristiske lyden nordmenn lager når de er enige med noen betyr, som om de tar et åndedrag og holder pusten et øyeblikk. Hun trodde at de hadde problemer med lungene, og senere innså hun at denne lyden rett og slett betyr «ja». Hun var også litt forvirra da hun hørte «takk for sist». Hun lurte på hva nordmennene takka henne for. Men er det noen dypere kulturelle forskjeller mellom Norge og Tsjekkia?
– Ja, jeg tror at i min kultur verdsetter vi individualitet mens her er det noe som ligner på ei mer kollektiv tilhørighet. Folk vil være i én linje, det er Janteloven. Alle er like, noe jeg synes er bra, men samtidig liker jeg å se individualitet hos folk. I min kultur viser du hvem du er, og det er velkomment.
Janteloven er et sett med regler fra Aksel Sandemose si bok «En flyktning krysser sitt spor». Disse reglene utgjør en metafor for det skandinaviske samfunnet som streber etter likhet på alle måter. På den ene sida tillater det alle å utvikle ferdighetene sine likt, men på den andre sida kan det kvele talenter. Max har også inntrykk av at janteloven virkelig finnes i norsk kultur.
– Janteloven er etter mi meining noe veldig viktig. Når det gjelder det kunstneriske miljøet, betyr det at folk ikke skryter av musikken sin fordi de ikke ønsker å vise at de er bedre eller noe slikt. Å være litt beskjeden med musikkstykkene sine henger også sammen med janteloven. Jeg synes det er et godt konsept.
Likhet betyr også muligheta til å delta aktivt i undervisninga. Dewa Ayu er imponert over de norske undervisningsmetodene og lærerens tilnærming til studentene. Foreleserne prøver ofte å aktivisere studentene i timene. De stiller spørsmål til alle, peker ikke ut en spesifikk person som skal svare, noe som gjør at det ikke er noe stress eller press i timene. Dewa Ayu benytter også det norske språkkurset for utenlandske studenter som universitetet tilbyr i tillegg til sine obligatoriske timer.
– Undervisninga er virkelig bra fra starten av. Læreren oppfordrer oss til å være mer aktive og spør alltid: «Har dere noen spørsmål?». Hvis noen stiller et spørsmål, sier hun alltid «Takk for spørsmålet» og svarer på det. Jeg kan si at jeg er virkelig fornøyd. Alt blir verdsatt av lærerne her. De takker alltid for spørsmålene, takker for at man kommer, takker for dette og hint. Nå vet jeg hvorfor det skandinaviske utdanningssystemet er et av de beste i verden.
Noen timer på universitetet inkluderer til og med emner som kulturelt eller språklig mangfold. Ifølge Emmanuel respekterer lærerne kulturelle forskjeller og motiverer alle studenter til å diskutere hva de mener om disse forskjellene. I internasjonal business diskuteres spørsmål knytta til alle typer forskjeller og åssen man kan håndtere dem i ulike situasjoner.
– Jeg synes universitetet har gjort en god jobb med å verdsette internasjonalisering og forskjellene mellom folk. Universitetet i Agder prøver å ta imot utenlandske studenter med full aksept. Her møter de folk fra mange land og kan samtidig verdsette personer fra ulike kulturer.
Utfordringer og barrierer, altså… ikke helt like muligheter?
Max opplevde noen vanskeligheter i starten av studiene. Alle utenlandske studenter måtte registrere oppholdet sitt hos politiet, og universitetet ordna møter for alle. Men han fikk aldri sin avtale, og siden ingen nevnte det, antok han at kanskje ikke alle utlendinger trengte det. Problemet oppsto da Max gikk til legen for å få resept på medisiner. Han fikk den ikke fordi han ikke hadde et norsk identitetsnummer.
– Jeg burde sannsynligvis ha skrevet til det internasjonale kontoret på UiA, de må ha oversett meg i systemet. Noe måtte ha skjedd. Jeg synes nordmenn er veldig vennlige, men alt av formaliteter er virkelig vanskelig. Du må skaffe seg D-nummer, BankID, og du kan ikke bare åpne en bankkonto. Alt tar ei evighet.
For Eliška er en av de mest ubehagelige opplevelsene i Norge betalinga for store, ukentlige innkjøp. Utlendinger kan ikke få studielån, og det er relativt vanskelig for dem å finne jobb. Programmet for global utvikling inkluderer en tur til Sri Lanka. Det finnes også et annet alternativ som kan velges i stedet for denne reisen, men som ikke er like rikt på verdifulle erfaringer. Selve kurset til Sri Lanka koster mye penger, i tillegg kommer flybillettprisene.
– Jeg tror det er mye penger for nordmenn, men for oss er det faktisk dobbelt så mye. Jeg føler at jeg kanskje ikke kommer til å dra dit, bare fordi jeg ikke har råd. Det er også det andre alternativet, og vi fikk beskjed på universitetet om at hvis vi bestemmer oss for ikke å dra, kan vi ta kurset online. Men jeg har ikke bestemt meg, jeg kan bare ikke dra. Det er ikke mi beslutning.
Dewa Ayu mener også at det er ei utfordring å finne jobb her. De fleste stillingene krever høyere nivå av norsk muntlig og skriftlig, ikke bare basisnivå. Ifølge henne er det også viktig å ha noen kontakter i Norge for å finne jobb. Hennes mest negative opplevelse, som også var tilfellet for Eliška, er knytta til innkjøp, men ikke til å bruke penger.
– Jeg gikk på butikken, og der jobba en eldre mann. Jeg ville spørre om objektivene til kameraet fordi jeg ikke var sikker på hvilke jeg skulle kjøpe. Så jeg spurte om det, men jeg hadde ikke engang avslutta setninga før han sa «Nei, nei, nei, nei». Jeg ble veldig overraska, så jeg bare sa «Ok, takk» og gikk ut.
For Emmanuel, som for de andre utenlandske studentene, er prisene i norske butikker sjokkerende. Han fikk derimot en jobb på en restaurant der vennen hans hadde jobba før. Han er bekymra for om han vil ha mulighet til å få erfaring innen sitt felt.
– Det er vanskelig å komme seg inn i bransjen. Jeg forventa å knytte kontakter med mange forretningsfolk og firmaer fordi jeg virkelig liker å utforske bedrifter, men her er det ganske vanskelig å komme seg forbi det. Jeg føler at jeg kanskje ikke klarer å komme inn i denne bransjen i Norge.
Var det en god idé å studere i Norge?
Eliška er overbevist om at det å begynne studiene i Kristiansand har vært en intensiv, men positiv opplevelse. Takka være denne endringa har hun fått nye perspektiver. Ifølge henne bør enhver ny student møte denne opplevelsen med et åpent sinn. Hun tenker imidlertid ikke på den fjerne framtida. Hun vet ikke om hun vil bli i Kristiansand etter studiene eller flytte tilbake til Tsjekkia. Livet vil vise hva framtida bringer henne.
– Å være åpen – det var det viktigste for Emmanuel i starten av semesteret. Hvis han etter studiene får jobb innenfor sitt felt, ønsker han å bli lenger i Norge. Han er imidlertid ganske skeptisk til dette og tror at det er mulig å vende tilbake til Tanzania.
– Hvis du kommer hit, ikke forvent for mye, bare fokuser på studiene – understreker Dewa Ayu som har blitt glad i det rolige livet og kjølige været i Kristiansand. – Jeg vil fullføre studiene, og så finne en jobb. På et tidspunkt planlegger jeg likevel å reise tilbake til Indonesia fordi jeg vil bidra til utviklinga av mitt eget land. Jeg ønsker at folk fra Bali skal få oppleve åssen det er å leve i land som Norge hvor alle har mulighet for ei rettferdig og integrert utvikling.
Max er med tida klar over at det er viktig å flytte hit i god tid før semesteret begynner. Ifølge ham er det også verdt å delta i alle arrangementene universitetet organiserer for internasjonale studenter. Selv liker han å tilbringe tid alene, men han understreker hvor viktig det også er å gå ut og møte folk. De er også nye, så de har lignende følelser og bekymringer. Man bør benytte sjansen, for et enkelt «hei» er viktigere enn man kanskje tror.
